Skip to main content

Vanskelig å gå ned i vekt

En mor har ringt og spurt om råd for sin datter, som sliter med vektproblemer og er fortvilet for at ingenting hjelper.

En mor har ringt og spurt om råd for sin datter, som sliter med vektproblemer og er fortvilet for at ingenting hjelper. Hun synes det er flaut å oppsøke lege på grunn av overvekt og kommer derfor sammen med sin mor til konsultasjonen.

Karianne er 17 år, veier 85 kg og er 170 cm høy. Mye av overvekta sitter rundt midjen, og hun har typisk eplefasong med midjemål over 110 cm. Hun kommer fra en familie der mange sliter med overvekt og har forsøkt å spise sunt og trener regelmessig uten at dette har hjulpet.

I samtalens løp forteller hun at hun er forsiktig med brus og søtsaker bortsett fra i helgene, når hun unner seg litt ekstra. I praksis betyr dette en halv liter brus eller litt søtsaker som sjokolade eller ”smågodt”. Til frokost spiser hun gjerne to brødskiver med brunost og drikker et glass melk og til lunsj to brødskiver med forskjellig type pålegg. Middagen består typisk av kjøtt, fugl eller farsemat med poteter, ris og noen grønnsaker. Kveldsmaten kan bestå av et knekkebrød med smøreost. Mellom måltidene spiser hun gjerne et eple, en banan eller pære.

LES OGSÅ  Prebiotika reduserer kroppsfett

Basert på denne beskrivelsen likner kostholdet hennes det mange norske skoleungdommer spiser. Vi blir enige om å starte med noen blodprøver. Disse tas fastende på legekontoret etter noen dager, og etter et par uker møtes vi igjen for å gjennomgå svarene.

Kariannes stoffskifteprøver er normale, som hos de fleste overvektige. Ernæringsstatus er også innenfor det normale når det gjelder vitaminer, mineraler og sporstoffer. Unntaket er vitamin D, der verdiene er svært lave, i likhet med de fleste nordmenn på vinteren. Den store overraskelsen finner vi når vi ser på hennes hormonprøver. De viser skyhøye verdier av C-peptid og insulin – to og en halv gang høyere enn normalt – og konsentrasjonen av hormonet leptin er tilsvarende høy. Prøvene viser også antistoffer mot flere korntyper, dvs. at hun er

allergisk.

Hennes høye insulintall hindrer fettforbrenning og gjør det vanskelig å gå ned i vekt. Hun er også insulinresistent, et første skritt på vei mot å utvikle diabetes. Leptin produseres i fettvev og skal normalt få vekta til å gå ned ved å påvirke hjernens metthetssenter. Når det ikke virker slik

i Kariannes tilfelle, betyr det også at hun også er leptinresistent. Med andre ord reagerer ikke hjernen på de høye nivåene av leptin i blodet med å sette ned appetitten. Når jeg forklarer dette, virker hun lettet over at vi har funnet en årsak til hennes vektproblemer. Vi blir deretter enige om å endre kostholdet. Karianne er sannsynligvis svært karbohydratfølsom, og vi starter med en diett uten kornprodukter og et inntak av karbohydrat på mindre enn 20 gram daglig med økt inntak av oljesyre og omega-3-fettsyrer. Frukten hun tidligere spiste til mellommåltidene, blir byttet ut med avokado og nøtter. Treninga blir endret fra bare jogging til styrketrening for blant annet å mobilisere store muskelgrupper i ryggen og lårene i tillegg til baken og magen.

Etter to uker møtes vi igjen, og hun smiler for første gang etter at vi begynte å snakke sammen. De første dagene var tunge, men nå føler hun at kiloene forsvinner. Hun har faktisk gått ned 2,7 kg de første to ukene! Vi blir enige om å øke inntaket av karbohydrater med ca 10 gram per uke og holde øye med vektutviklinga. Målet for 2012 er å komme ned i 70 kg før sommeren.

LES OGSÅ  “Man behøver ikke telle kalorier, men kalorier teller”

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner