Skip to main content

USA – verdens største helseproblem?

For 10 år siden intervjuet jeg professor Johan Galtung (f. 1930) for Mat & helse. Intervjuet kom ikke på trykk og gjengis her lett redigert. Ifølge Galtung er det viktigste som kan bidra til en bedre hverdag for verdens fattige og undertrykte, å endre det han anser å være den viktigste årsaken til verdens nød: USAs destruktive rolle i verden, eller mer spesielt, den rollen USAs imperium spiller globalt.

Tekst Dag Viljen Poleszynski    Foto Shutterstock og Dag Viljen Poleszynski

Det er ikke enkelt å intervjue en som har arbeidet i mer enn 40 land de siste 40 åra og som nekter å pensjonere seg. Hans omfattende reisevirksomhet, kombinert med forskning og studier, har gitt Johan Galtung en unik innsikt i verdens religioner, kulturer og sivilisasjoner – en innsikt han gladelig deler med andre, uanfektet av hvorvidt makthaverne er enig med ham eller ikke. At han ikke er blitt trykket til brystet av økonomiske og politiske ledere i hjemlandet, burde ikke overraske – ingen blir som kjent profet i eget land. Uansett blir man ikke omfavnet av makteliten i et USA-lydig land som Norge, særlig ikke hvis man blander forskning og akademisk spisskompetanse med politiske analyser som lederskapet ikke liker.

Helseskadelig alliert

Johan Galtung besøker gjerne Norges fremste allierte i etterkrigstiden – ”løvens hule” USA – hvor han legger fram analyser av hvorfor nettopp dette landet er så skadelig for verdens helse og hva som skal til for å endre situasjonen. Etter hans syn står USA i veien for at resten av verden skal bli et bedre stede å være, blant annet at verdens eneste supermakt i 100 år har sett det som sin oppgave å ”demokratisere” og ”frigjøre” den delen av verden som ikke har innført ”vestlig demokrati”. I praksis har dette betydd å undergrave (med etterretning, propaganda) og skifte ut (med militærmakt og penger) regimer som har flørtet med begreper som ”kommunisme” eller ”sosialisme”, først og fremst i USAs ”bakgård” (Sør-Amerika), og senere i andre deler av verden. Alternativet har vært å støtte autoritære, USA-vennlige, høyrevridde militærregimer. Disse har som regel innført en liberal importpolitikk og drevet billigsalg av egne ressurser (til USA). Dette har ikke bare økt avstanden mellom fattig og rik, men også nødvendiggjort undertrykking av dem som har protestert. Paradoksalt nok har imidlertid mange av USAs mindre sympatiske sider kommet for en dag innenfra fordi USAs grunnlov påbyr åpenhet i forvaltningen.

Strukturell vold

Mange fikk seg en vekker etter tsunamiens herjinger i landene rundt Det indiske hav 2. juledag i 2004, der totalt 84 nordmenn omkom blant minst 350 000 mennesker.1 Media gir liten plass til å forklare hvorfor millioner i fattige land hvert eneste år dør av sult og mangel på grunnleggende helsetjenester, men henter fram store overskrifter hver gang krig eller naturkatastrofer rammer. Førstnevnte dreier seg om strukturell vold, som kan avskaffes om verdenssamfunnet ønsker det; sistnevnte rammer uforutsigbart. Det er nettopp her Johan Galtung ser sin misjon: først når mange nok forstår de viktigste årsakene til nød og vold, kan vi realisere en bedre verden.

Vårt første spørsmål er om han kan si noe generelt om hvilke helseproblemer som i globalt perspektiv er verst – naturkatastrofer, krig eller fysisk vold?
– Det som trolig er viktigst, får sjelden størst oppmerksomhet: hvorfor blir grunnbehovene til de fattigste ikke dekket, samtidig som toppene lever i overflod? Forklaringen ligger i at økonomiske, politiske og sosiale strukturer fordeler ressursene skjevt, noe som samtidig fører til nød for massene og ekstrem rikdom for elitene. Verden mangler ikke ressurser, men fordeler dem feil, tilsynelatende uten at enkeltaktører har ”skylda”. Verken Bill Gates (f. 1955), Kjell Inge Røkke (f. 1958) eller Stein Erik Hagen (f. 1956) har  forårsaket verdens fattigdom, selv om de har tjent seg rike på strukturell urettferdighet. I den grad de ønsker å bidra til en bedre verden, har forslagene ikke dreid seg om å endre strukturene, men å gi bort penger (særlig Bill Gates), lage billige forbruksvarer (IKEAs grunnlegger Ingvar Kamprad) eller til og dele sine sparetips med avislesere (Hagen2). Røkke og Bjørn Rune Gjelsten (f. 1956) har gjort seg populære ved å gi penger til Aker fotballstadion i Molde3 på å lage sirkus for folket.

Ikke-vold som strategi

Ekstreme krefter har ønsket å ”ta rotta på elitene” som strategi for å få til en mer rettferdig verden, noe som på ingen måte har vært vellykket, jf. Pol Pot i Kambodsja eller Røde Armé i Tyskland. Din løsning er konsekvent ikke-voldelig i Gandhis ånd – å skape fred med fredelige midler. Hva er ditt teoretiske utgangspunkt når det gjelder forståelsen av hvorfor verden er som den er?

– Etter min oppfatning går verden gjennom faser som drives fram av forskjellige aktører. For å forstå utviklingen de siste femti årene er jeg særlig inspirert av den indiske analytikeren Prabhat Ranjan Sarkar4 (1921–1990). Han grunnla i 1955 organisasjonen Ananda Marga og formulerte senere en politisk-økonomisk teori som kalles ”progressiv nytteteori”. Ifølge denne teorien kan utviklingen av verdenssamfunnet etter 1940 deles inn i fire faser, forkortet W-I-M-P, som står for ”warrior” (kriger), ”intellectual” (intellektuell), ”merchant” (kjøpmann, forretningsmann) og ”people” (folket). Fasene kommer ikke nødvendigvis etter hverandre – de kan dukke opp i kombinasjoner og også komme igjen.

En strukturell imperialismeteori

Du har lenge vært opptatt av imperialismens virkninger og publiserte i 1971 en teori for å forklare hvorfor noen land og folk flest forblir fattige, mens særlige elitene og en håndfull land bare øker sin materielle velferd.5 Industriland på toppen foredler råvarer, penger, teknologi og arbeidskraft fra fattige land til ferdigvarer, mens fattige land kjøper deres ferdigvarer og eksporterer sine beste studenter, noe som bidrar til å gjøre dem ennå rikere ved å øke foredlingsgraden til råvarene fra fattige land. Hvordan passer Sarkars ”faseteori” inn i et slikt verdensbilde?

LES OGSÅ  Amerikansk ”diplomati” med Nord-Korea og Vietnam

– Helt utmerket, siden den forklarer hva som har skjedd med rike og fattige land. Den første, militære fasen inkluderer 2. verdenskrig og Den kalde krigen, det vil si at den varte fram til 1990 og videre gjennom USAs militarisme med nedbygging av Sovjet-blokken og riving av Berlin-muren. Som kjent overtok USA som den vestlige verdens overhode da Europa og Japan lå i ruiner, mens Sovjetunionen beholdt dominansen over store deler av den østlige delen av Europa og deler av Asia. Etter krigen bidro amerikanske dollar, oppretting av amerikanske militærbaser over hele verden og frihandel både til USAs sterke stilling og til økonomisk vekst i Europa og Japan.

– Den andre fasen begynte i 1960-årene med en storstilet utbygging av universiteter og forskning, det vil si at den overlappet den første. Fasen inkluderte de intellektuelle og ideologiske elementene som preget framveksten av sosialdemokratier med solidaritet i fokus i store deler av verden. Deretter fulgte den tredje, kjøpmannsfasen, som ble innledet omkring 1985, anført av den britiske statsministeren Margaret Thatcher og USAs president Ronald Reagan.12 Begge var eksponenter for politiske og økonomiske samfunnstopper som mente at den sosialdemokratiske utviklingen hadde gått for langt. De stilte seg i spissen for de økonomiske elitene i hvert sitt område og spilte på media og folks ønsker om mer privatøkonomisk velstand. Som middel for å oppnå dette fremmet de markedsliberalisme og individualisme. Selv om mange fikk større materiell velstand, skjedde dette på bekostning av folk flest, og i mange land økte fattigdommen på bunnen. Bak dette befant Thatchers ideologi seg, applaudert av norske eliter, med ideen om at samfunnet er intet mer enn en samling av mer eller mindre flittige og lovlydige individer.

Arven etter Reagan og Thatcher

I den grad Gates, Røkke og Hagen er sanne barn av denne fasen, har de mye å takke Reagan og Thatcher for! Hva følger etter dette?

– Den fjerde fasen er en reaksjon på økende ulikhet og individuell griskhet. Denne har bare så vidt begynt og viser seg som folkelige opprør til fordel for økt vekt på samfunnsverdier som gagner folk flest. Michael Moore6 (f. 1954) er én eksponent for opprøret som nå får økende oppslutning i USA [jf. Benjamin Sandler, red.anm.]. Hvis Sarkar får rett, vil denne fasen gradvis preges av at store deler av folket reiser seg mot maktmisbruk og den ekstreme rikdommen på toppen av samfunnet. Ved siden av krav om større materiell likhet vil det bli lagt mindre vekt på materialisme til fordel for andre, mer ikke-materielle verdier og interesser i form av musikk, skuespill og bildende kunst. Slike kultur-uttrykk viser at folk legger mer vekt på ”indre verdier” og selvutvikling generelt.

Menneskets grunnbehov

Du har tidligere diskutert menneskers grunnbehov fra et individorientert og et strukturelt ståsted, i fire kategorier: (materiell) velferd, (personlig) frihet, (materiell) likhet og (personlig) sikkerhet.7 Med sitt kapitalistiske utgangspunkt argumenterte lederskapet i Vest for at folk først og fremst ønsket seg frihet og velferd, mens lederne øst for Jernteppet prioriterte likhet og sikkerhet. Etter nedbygging av Sovjet-blokken ønsker flere av de tidligere sentralstyrte landene å realisere mer frihet og materiell velstand for folket. Hvordan ser du på Sarkars faser i det slikt lys, sammenliknet med de globale konfliktlinene som finnes mellom det vestlige (Oksidenten) og det østlige (Orienten)?

– Sarkars faser kan opptre på forskjellige tidspunkter ulike steder i verden. Den andre verdenskrig og Den kalde krigen fikk globale følger som framhevet viktige forskjeller mellom Øst og Vest. Etter 1990 er fasene blitt mer synkronisert, globalisert, over hele verden ved at målene om materiell velstand er kommet klarere fram i Øst, selv om målene også lå der tidligere – lederne unnskyldte seg imidlertid med at sikkerhet og likhet måtte komme først. Verden er dermed blitt mer ensartet, selv om det finnes dype kulturforskjeller både innenfor land og innenfor regioner. Men de store forskjellene finnes følgelig i tid snarere enn i rom, og tar for eksempel form av Sarkars faser. Hele prosessen ledes naturligvis av det som for tiden er verdens eneste gjenværende supermakt, USA.

USA som moralsk leder

Ved innsettingen av Georg W. Bush (f. 1946) i sin andre presidentperiode fra 2005 insisterte han fortsatt på at USA måtte være drivkraften i kampen for ”demokrati og frihet”, noe som blant annet skal gjøres ved å styrte diktatoriske regimer (som i Irak, Nord-Korea, Iran?) og hjelpe innbyggerne til å innføre demokrati etter vestlig mønster. Samtidig skal USA utbre sin forbrukerkultur (materiell velstand) til alle verdens hjørner. I lys av dette, ser du noen indikatorer på at verden vil gå over til en mindre materialistisk fase i framtiden?

– Det finnes noen tegn, selv om denne fasen ikke er kommet langt. Stadig flere – også i USA – innser imidlertid at vi er i ferd med å forbruke oss til døde, og at globale klimaendringer vil tvinge fram endringer i verdensøkonomien, uansett hvor mye president George Bush og hans følgesvenner motsetter seg det. Til tross for at USAs militærbudsjett er større enn noen gang, er de militære kommet i bakgrunnen, i likhet med de intellektuelle og ideologene. Vi lever fortsatt i en tid dominert av kremmere og materielt forbruk hvor vår del av verden forbruker stadig flere ressurser – men ikke på grunn av krig, som utkjempes andre steder i verden. Samtidig er denne kjøpmanns(merkantile)fasen i ferd med å svekkes flere steder, inkludert her hjemme: selv om forbruket fortsatt øker, kanaliseres en økende andel av forbruket mot kunst, musikk og litteratur – jfr. byggingen operaen i Oslo i Bjørvika og de mange film- og musikkfestivalene. Den store vekten som legges på mat og helse, drikke og sex, er også fundamentalt sett noe helt annet enn vold, korrupsjon og kriminalitet, selv om det er veldig materielt og kroppslig.

USA må endres først

I boka U.S. glasnost8 analyserer du årsakene til at USA er blitt verdens forbrukssentrum, samt hvorfor USA må endres før verdenssamfunnet kan løse de store problemene som overforbruk, krig og vold medfører. De siste tiåra har vi sett en eksplosjon i forbruket i mange andre deler av verden, inkludert i Asia, og selv Kina er i ferd med å bli et gigantisk forbrukersamfunn. Mener du fortsatt at drivkraften bak store deler av verdens elendighet er USA? Er ikke vi selv og mange andre med på karusellen?

LES OGSÅ  USA – en mislykket stat?

– Til tross for kristen fundamentalisme har USA vært drivkraften bak den materielle overutviklingen de siste 50 årene, selv om resten av Vesten har gjort det de har kunnet for å følge med på ferden, og nå også Kina. USA har imidlertid utmerket seg ved å bli ekspert på ”brød og sirkus” (Hollywood), det vil si på å lage en ekstrem forbrukskultur som fremmes av idiotiske tv-programmer hvor hovedingrediensene er kunnskapsløshet og materiell grådighet. Det samme ser vi stadig mer av her hjemme etter at eteren ble kommersialisert på 1990-tallet – økende ulikhet og stadig flere tåpelige tv-debatter om uvesentligheter. Protestene mot amerikaniseringen av media er ennå kommet kort her hjemme, men de kommer. Kina merker allerede miljøkonsekvensene av den materielle forbruksveksten, selv om foreløpig bare et mindretall har nytt godt av den.

Basert på det du sier, er det langt fram før verden skifter fokus bort fra den merkantile fasen. Finnes det noen klare tegn til protester mot USAs forbrukskultur andre steder i verden?

– De siste tiårene har borgerskapet mange steder etter hvert opplevd de samme problemene som vi møter på grunn av et for høyt forbruk. I Japan ser for eksempel levealderen ut til å stagnere, og selv i India blir diabetes og overvekt stadig mer utbredt. Et annet poeng er at det finnes trosretninger som argumenterer for redusert forbruk med større kraft enn kristendommen. Ifølge islamsk tankegang er den ideelle livsformen asketisk, slik profeten Muhammed levde (ca. 570–632). Muslimer ser vår form for kjøpmannsskap som heslig/kald fordi handel ifølge dem er en hellig (sakral) handling som krever at man anstrenger seg for å oppnå gode forhold mellom kjøper og selger. Vesten definerer på sin side brudd på sine ”normale handelsforhold” som legitimering av militære inngrep i henhold til Nato-traktatens paragraf 24, noe som er fullstendig forkastelig ifølge islam. En islamsk fortolkning av flystyrtene i World Trade Center og Pentagon 11. september 2001 er at de var en form for henrettelse av to bygninger fordi de symboliserte synd mot Allah. Alle som støtter opp under USA, anses som syndere ifølge denne læren. Dette er ikke den eneste mulige tolkningen av Buddhas lære,9 men en som gis en viss legitimitet i muslimske land blant annet på grunn av USAs lederskaps ”gudsbespottelse”.

Religiøse undertoner

Mange har et bilde av muslimske land som voldelige mot sine egne, siden flere slike land praktiserer dødsstraff ved halshogging og kapper hendene av tyver.10 Slik praksis er stort sett avskaffet i kristne, mer sekulariserte land. Unntaket er USA,11 hvor vel 30 delstater fortsatt tillater henrettelser, særlig av fengslede, fattige afroamerikanere. Hvem er det først og fremst som rammes i krig og av fysisk vold globalt? Ser du noen religiøse undertoner?

– Det har alltid vært slik at fotsoldatene er blitt ofret, med Isak og Jesus som eksempler (engelen reddet bare Isak). Som du nevner, skjer dette også i dag, særlig i USA. Her finnes klare likheter mellom budskapet i Johannes 3:16, hvor det står at ”så har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den førstefødte, for at enhver som tror på ham, skal ha evig liv”, og George Bush, som sender landets sønner i krig. Som ”født på ny kristen” spiller han på fotsoldatenes tro på imperiet USA, ”Guds eget land”, en tro som for mange er sterk nok til å la seg ofre for å frelse verden under USAs lederskap.12 Dette offeret ser ut til å sikre imperiet, ”Guds rike” og lederskapet evig liv, noe som selvsagt er en illusjon fordi verden reiser seg mot den amerikanske imperialismen som for tiden til og med skjer i Guds navn. Her finnes klare paralleller i arabisktalende land og i Israel, hvor ekstreme grupperinger legitimerer sine voldshandlinger med Allahs eller Jahves vilje. Det er ingen tilfeldighet at nettopp disse tre konkurrerende religionene – kristendom, jødedom og islam – brukes til å legitimere vold mot andre, særlig mot deres nærmeste konkurrenter om samme gud (religionsstifteren Abraham kom for øvrig fra Ur i Irak). Dette gjelder i varierende grad forskjellige deler av verden – her hjemme står lederskapet for en mer sekularisert, mykere kristendom som ikke kan sammenliknes med den vi ser i USA.

Et mykere Europa

I Europa er for eksempel dødsstraff avskaffet, og religiøse undertoner ved militæraksjoner er stort sett fraværende. Hvilken betydning mener du at de teologiske aspektene ved USAs imperialisme har hatt når det gjelder deres bidrag til nød og død?

– Jeg tror en del av forklaringen på at USA leder intervensjoner og krig over hele kloden nettopp ligger i de religiøse elementene som landets ledere har henvist til. Ved å spille på en gammeltestamentlig gudfryktighet – en blanding av jødedom og kristendom – og patriotisme har lederne fått amerikanske soldater til å dra på erobringstokt for imperiets skyld. Den volden de har utøvd i form av krigshandlinger, overgår selv jødeforfølgelsene under 2. verdenskrig: USAs soldater har drept mellom 12 og 16 millioner i 70 kriger bare etter 1945! De mange militærintervensjonene er et middel til kulturell og økonomisk dominans, mens voldtekter er blitt brukt til å spre imperiets biologiske gener. En slik praksis representerer en form for kloning av seierherrene i den undertrykte nasjonen, noe det for øvrig finnes mange eksempler på i nyere tid hos andre seierherrer i krig. Interessant nok er de sterkeste kritikerne av USAs doble voldtekt av Irak å finne i Tyskland og Japan, som påvirkes av sin fortid som tapere i en meningsløs krig på en helt annen måte enn USA.

Islamske fundamentalister

Hvorfor har islamske fundamentalister særlig lagt USA for hat?

– En årsak er at USAs lederskap både påberoper seg rettroenhet og at landet har utpekt seg selv som sete (Nye Kanaans land) for en Gud som også muslimer oppfatter som sin (Allah). En slik form for ekstrem arroganse, kombinert med at den amerikanske livsstilen ikke oppfattes å være i tråd med en gudfryktig livsstil, avler naturligvis aggresjoner, men også misunnelse fordi USA faktisk er verdens eneste nåtidige supermakt. Aggresjonen ytrer seg som opprør mot det amerikanske og hos ekstreme muslimer i form av terroraksjoner mot et ”gudløst” USA som forsøker å framstå som det mest rettroende landet av alle. At arabiske oljesjeiker ikke bare har klart å etterlikne, men også overgår overklassen i USA når det gjelder materiell overflod, har ennå ikke endret dette.

LES OGSÅ  Nedrusting må begynne hjemme

Ubestridt supermakt

USA er i dag verdens ubestridte supermakt, med militærbudsjetter som ingen andre i verden kan hamle opp med. Vil ikke utviklingen i USA derfor i stor grad være avgjørende for utviklingen av verden og løsningen på de problemene verdenssamfunnet står overfor?

– Jo, i høy grad. Som et av verdens, spesielt Vestens, samfunn med størst klasseforskjeller er USA inne i en periode med økende folkelig protest mot økonomisk ulikhet, dogmatisk kristendom og overforbruk blant elitene. Filmskaperen Michael Moore og hans prisbelønte film ”9/11” er en synlig eksponent for opprøret mot det bestående, og det finnes etter hvert mange eksempler på folkelige opprør andre steder i verden mot den omfattende amerikaniseringen som har funnet sted i etterkrigstida.

Kan du nevne noen eksempler på at USAs posisjon er i ferd med å svekkes?

– Et eksempel er utviklingen i USAs økonomi, som domineres av storselskaper. Til tross for billigere dollar fra moderselskapene svikter USAs eksport. I Tyskland hadde Coca-Cola en salgssvikt på omkring 24 prosent i 2004, General Motors stengte sine fabrikker der, og det franske Disney World må gis økonomisk støtte for å opprettholdes. Slike hendelser kan tolkes som tegn på inngangen til Sarkars fjerde fase, hvor folk velger en mindre materialistisk livsstil og gjør opprør mot økonomisk utbytting. Det er sannsynlig at vi om ikke lenge vil få et sammenbrudd i USAs sterkt forgjeldede økonomi, som holdes opp av verdenssamfunnet, inkludert Norges oljefond og norsk økonomi, dårlig investert i amerikanske statsobligasjoner som finansierer mordene i Irak. Likevel bruker Norge fortsatt en fallende dollar som handelsvaluta i olje og gass.

Våpeneksport som økonomisk drivkraft

USAs rustningsindustri opplever fortsatt gode tider. Kan våpeneksporten kompensere for en fallende sivil eksport? Hvordan kan ellers USA komme seg unna et økonomisk sammenbrudd?

– Det er riktig at USAs våpenindustri står sterkt, men samtidig møter den konkurranse fra EU, som ønsker å være mindre avhengig av amerikansk våpenindustri og sivile flyproduksjon. De siste årene har Airbus styrket sin stilling på bekostning av Boeing Company. Selv her ser altså USA til å tape i det lange løp. En mulig strategi for å unngå sammenbrudd er å la verdien på dollaren falle ved at den nedskrives og ved å innfri statsobligasjonene til en pris som bare er brøkdelen av det de ble kjøpt for. Den mektige sentralbanksjefen Alan Greenspan13 (f. 1926) har antydet at dollarkursen kan bindes til euroen allerede i 2007. Dette kan gi en ny dollarkurs på kanskje 1/3 av gammel pris, noe som kan gjøre det mulig å innfri USAs enorme statsgjeld. Samtidig vil dollarkursen synke ytterligere, og andre maktsentra – som EU, Russland/Kina/India – vil styrke sine posisjoner på bekostning av USA.

Hvilke konsekvenser av slike endinger i verdens-økonomien kan man tenke seg for Norge?

– En mulighet er økende vold og terrorisme også her. Begrunnelsen ville være den norske regjeringens støtte til USAs imperialisme/geopolitikk. USAs militærstyrke har som et viktig mål å gjøre verden tryggere for USA og Vesten, og i likhet med den italienske politiske strategen Nicolo Machiavelli (1469–1527) [se hans bok Fyrsten, red. anm.], finner lederskapet i USA ofte at ”et rimelig nivå av vold og drap” er nødvendig. Vesteuropeerne har til nå latt dette skje ved å følge etter der USAs effektive imperialisme har åpnet veien og ved i like stor grad å ha blitt bitt av forbrukerbasillen som har herjet der borte siden 1950-tallet.

Er det håp for verden?

La oss avslutte med noen refleksjoner om USA, kapitalismens hjemland. Kan du se noen trekk ved det amerikanske samfunn som gir løfter om en bedre framtid for verdenssamfunnet?

– Absolutt! Jeg beundrer republikken og hater imperiet. Som nevnt finnes det sterke krefter som ønsker å endre USAs rolle i verden. Vi kan bidra til at dette skjer blant annet ved å få til en omfattende debatt her hjemme og i hele Vesten om hva man mener med positiv helse eller overskudd i hverdagen, og ikke bare negativ helse, det vil si fravær av sykdom. Helse kan ses på som et samspill mellom kropp, sinn og ånd, mellom individ, de nærmeste og samfunnet og mellom samfunnet og naturmiljøet. Akkurat som for fred tror jeg hovedformelen for bedre helse er relativ stor grad av likhet eller i hvert fall ikke undertrykking. Vårt nåværende system dyrker kropp på bekostning av sinn og ånd, individ på bekostning av de nærmeste og samfunnet og samfunnet på bekostning av naturen. Alt dette er supervestlig, og det er nettopp fordi USA er den fremste eksponenten for det supervestlige, at jeg ser USA som verdens største helseproblem. Før verdenssamfunnet innser dette, vil verdens fattige neppe oppleve en bedre framtid. Verdens håp ligger i at USA blir gjenstand for både glasnost [åpenhet] og perestrojka [forandring], i likhet med vår store nabo i øst på 1980-tallet!

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Johan Galtung»]Johan Galtung ble født 24. oktober 1930, på dagen 15 år før FN ble opprettet. I 1959 grunnla han Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO), og i 1969 ble han verdens første professor i freds- og konfliktforskning ved Universitetet i Oslo. Han bor i Alfaz del Pi Spania med sin kone Fumiko Nishimura Galtung og er aktiv som foreleser og fredsmekler i en rekke land.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_og_tsunamien_i_Indiahavet_2004#Norske_statsborgere_ rammet_av_katastrofen

2.  Gjerstad T, Karlsen K, Hovda K mfl. Hagens hvitsnipp-råd sjokkerer. http://www.kjendis.no/2008/09/24/547932.html

3.  http://www.mfkblogg.com/aker-stadion/

4.  https://en.wikipedia.org/wiki/Prabhat_Ranjan_Sarkar

5.  Galtung J. A structural theory of imperialism. Journal of Peace Research 1971; 8: 81–117. http://www.jstor.org/stable/422946?seq=1#page_scan_tab_contents

6.  https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Moore

7.  Galtung J. Peace by peaceful means. Peace and conflict, development and civilization. London: Sage Publications Ltd., 1996.

8.  Galtung J. U.S. glasnost: missing political themes in U.S. media discourse. Cresskill, NJ: Hampton Press, 2004.

9.  https://no.wikipedia.org/wiki/Buddha

10.  https://en.wikipedia.org/wiki/Capital_punishment_by_country

11.  https://en.wikipedia.org/wiki/Capital_punishment_in_the_United_States#cite_note-Maryland-1

12.  Galtung J. Hitlerisme, stalinisme, reaganisme. Tre temaer over et tema av Orwell. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1984.

13.  https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Greenspan


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner