Skip to main content

Spirer – ferske grønnsaker fra din egen ”kjøkkenhage”

Ferske spirer av ville planter eller frø fra kulturvekster har i uminnelige tider vært et tilskudd i kosten hos ulike folkeslag – fra inuitter i nord til asiatere i sør. Spiring er en enkel og billig metode for å øke plantekostens næringsinnhold og fordøyelighet, og spirer kan brukes i nær sagt alle slags kalde og varme retter.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Noen av oss forbinder spirer med barndommen da man dyrket karsefrø på vatt. Eller kanskje dukker det opp et bilde fra en restaurant hvor bønnespirer, med et grønt hode dansende på sin hvite hals, ga salaten en pikant smak. Men har du vært vitne til spirer av hvete eller alfalfa som velter ut av spireglass på kjøkkenet? Mer enn noe annet demonstrerer de sin livskraft og vilje til å erobre verden på et øyeblikk. Når du spiser dem, inntar du levende mat med kvaliteter som har fascinert og ernært mennesket fra vi reiste oss på to bein. Frøet, eller ”ånden” i frøet, er blitt dyrket som guddom, og mennesket forsto tidlig at spirte frø ofte har høyere næringsverdi enn opphavet.

Livskraftige, unge skudd

Spireprosessen begynner i det øyeblikket frøet sveller i vann. Da vekkes enzymene til liv, og snart ser du de første tegn til en liten, hvit stengel og små røtter. Det er spiren som har åpnet frøskallet og titter ut. Stengelen og røttene vokser hver sin vei på jakt etter næring og energi til en helt ny plante. Du kan fornemme hvilke krefter som rører seg når løvetann vokser gjennom asfalten eller når bønnespirer med letthet løfter nettingen fra spireglasset.

”Spede spirer lyt få stå”, heter det. Men hjemme kan du spise dem, ja til og med lage dem selv. I spireprosessen på kjøkkenet etterlikner vi det som skjer med frøene i jorda. Slik kan vi sikre oss tilgang på friske, næringsrike grønnsaker hele året – enkelt, billig og lett tilgjengelig. Og barn elsker å stelle sin egen ”kjøkkenhage”.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Bruk av spirer»]Spirer har en historie like gammel som bruken av frø. Helt siden 3 000 f.Kr. har spiret ris, bønner og erter spilt en viktig rolle i det kinesiske kostholdet, og russerne har i flere århundre blandet spirt hvete i sitt mørke brød for å øke næringsverdien. Spirer er også en viktig ingrediens i kostholdet til Hunza-folket, hvor denne maten forsyner befolkninga med viktige næringsstoffer gjennom kalde vintrer i Himalaya. Det asiatiske kjøkkenet og helsekostbevegelsen har i sin tur medvirket til å øke bruken av spirer i vestlige land.[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  17 særlig helsebringende matvarer

Verdifullt tilskudd av enzymer

Spirer er rike på enzymer, vitaminer og lett tilgjengelige mineraler. Når frø spirer, forvandles proteiner, fett og karbohydrater til enklere forbindelser ved hjelp av enzymene. Samtidig dannes mer vitaminer og antioksidanter, mineraler gjøres tilgjengelig, og stoffer som kan hemme fordøyelsen eller næringsopptaket, brytes ned.1,2,3 Under spireprosessen dannes også aromatiske forbindelser som kan gi en pikant smak.

Så lenge frøet holder seg tørt, spirer det ikke fordi enzymene trenger vann for å bli aktivert. Under gunstige forhold kan frøet hvile lenge og bevare spireevnen, gjerne i flere tusen år. Med nok fuktighet, varme og kanskje et lysglimt blir det raskt liv i frøet.

Under spiringa øker aktiviteten til frøets enzymer, og nye dannes. Noe av spirenes fortreffelighet er nettopp det høye innholdet av slike ”arbeidere” som vi trenger til alle kjemiske og biologiske reaksjoner i kroppen. Fordøyelsen av mat krever mer enzymer enn noen annen prosess i kroppen, og spirer kan her gi et verdifullt tilskudd.

Mer vitaminer og antioksidanter

Når gulrøtter eller korn spirer i åkeren, strekker den spede plantekroppen seg mot lyset. Den fanger solstrålene og omdanner luftens gasser og jordas partikler til sukker, vitaminer og andre næringsstoffer. Det kalles fotosyntese. Ingen kjemisk fabrikk kan etterlikne denne prosessen, som er grunnlaget for alt liv på jorda.

Parallelt med at spiren vokser, dannes tusenvis av kjemiske forbindelser. Noen er byggesteiner for cellene, mens andre beskytter plantene mot sykdommer og skadedyr. Mange av stoffene vi får gjennom maten, har samme funksjon i kroppen. Antioksidanter beskytter den spede spiren mot frie radikaler som kan oksidere fettstoffer og skade plantecellene. Spirenes næringsstoffer kan gi oss tilsvarende beskyttelse når vi spiser dem.

Undersøkelser fra 1940-tallet og fram til i dag har vist at spirer inneholder mer vitaminer enn frøene de vokser fra. Vitaminer er viktige for omsetting av andre næringsstoffer, immunsystemet, hjernefunksjonen og forplantningsevnen, og flere av dem får vi ikke nok av gjennom et moderne kosthold dominert av raffinerte, varmebehandlete matvarer.

Korn, nøtter og frø inneholder ikke de viktige vitaminene A, C, D og B12. Det samme gjelder belgvekster som erter og bønner, bortsett fra at de inneholder noe betakaroten – et forstadium til vitamin A. Disse og andre vitaminer dannes når frøene spirer.

Kanadiske forskere fra Universitetet i Alberta viste i en studie at hvete spirt i sju dager inneholdt 55 mg vitamin C per 100 gram spirer, mens intet av vitaminet ble funnet i uspirte korn.4 Samtidig økte innholdet av vitamin E og betakaroten. Disse resultatene bekreftes av andre undersøkelser. Forskjellige studier viser også en betydelig økning av B-vitaminer,5 for eksempel tiamin (B1), riboflavin (B2), niacin (B3), pantotensyre (B5), pyridoksin (B6) og kobalamin (B12).

Under spireprosessen lager planten andre beskyttende stoffer. I hvetespirene utgjorde fenoler den største gruppa antioksidanter, og her ble det målt et høyere innhold av blant annet ferulinsyre.4 Dette stoffet har vist seg å hemme produksjonen av interleukin-8, et protein som er involvert i ulike betennelsestilstander. Forskere har dermed foreslått å bruke spirer i behandlinga av visse kroniske betennelser.

LES OGSÅ  10 myter om mat

Brokkolispirer har i seinere år vært et yndet forskningsobjekt fordi de inneholder relativt høye konsentrasjoner av glukorafanin, som omdannes til sulforafan.6,7 Dette stoffet kan hemme kreftceller og har vist seg å være effektivt mot bakterien Helicobacter pylori, som kan forårsake magesår.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Ettersøking»]Under den andre verdenskrig våknet interessen for spirer i USA etter en artikkel skrevet av Clive McCay, tidligere professor i ernæring ved Cornell universitet. Artikkelen innledet med følgende avsnitt: ”Ettersøkt! En grønnsak som gror i ethvert klima, som er jevngodt med kjøtt i næringsverdi, som modnes i løpet av 3 til 5 dager, som kan plantes når som helst i løpet av året, som verken trenger jord eller sol, som er jevngod med tomater i C-vitamininnhold, som ikke gir svinn under tillagingen og som kan kokes fort og med et minimum av brennstoff”. Her var det først og fremst soyabønnespirer McCay siktet til.[/gdlr_box_icon]

Bedre opptak av mineraler

Dyr liker ikke å bli spist, og derfor løper de sin vei. Planter liker det heller ikke, men i stedet for å løpe vekk, beskytter de seg med torner og forskjellige stoffer. Noen av disse forsvarskjemikaliene påvirker menneskets fysiologi negativt. Blant annet kan de gjøre maten vanskeligere å fordøye, forårsake tarmgass og hindre
næringsopptaket.

Ett eksempel er fytinsyre, en forbindelse som er meget utbredt i naturen og finnes i korn, belgvekster og andre frøsorter. Fytinsyre er på ingen måte giftig. Tvert imot kan stoffet beskytte mot sykdom i større doser. Problemet er at mange mineraler har lav biologisk tilgjengelighet fordi de er bundet til fytinsyre. Dermed blir mineraler tatt opp av kroppen i mindre grad. Det gjelder for eksempel kalsium, jern og sink.

I frø finnes et enzym, fytase, som våkner til liv under spiring. Enzymet bryter ned fytinsyre og frigjør mineralene. Det betyr bedre tilgjengelighet. Selv om noe av mineralinnholdet i frøene vaskes ut ved bløtlegging, blir resultatet likevel et større opptak fra maten. I tarmen finnes også bakterier som bryter ned fytinsyre. Hvor stor betydning dette har for mineralforsyninga, er uklart.

Lettere å fordøye

Dårlig fordøyelse er et hyppig tema for mange og følger i fotsporene av et moderne kosthold. Oppblåste mager og ubehagelige stunder på toalettet gjør at mange prøver hva som helst for å bedre situasjonen – bortsett fra å endre kostholdet eller livsstilen. Men det er her nøkkelen ligger.

Soyabønner og andre belgvekster inneholder relativt mye av en gruppe karbohydrater som kalles oligosakkarider, blant annet raffinose og stakyose. Mennesket mangler enzymer som bryter ned disse sukkerartene. Dermed akkumuleres de i tykktarmen hvor bakterier begynner å gjære dem, slik at det dannes hydrogengass, metan og karbondioksid i ubehagelige mengder. Flatus kalles det på fint når man tømmer tarmen for slike gasser. Fenomenet er årsak til at mange unngår erter og bønner. Spirer inneholder derimot vesentlig mindre av gassdannende karbohydrater, slik at man opplever mindre ubehag etter å ha spist denne maten.

LES OGSÅ  Frukt- og grønnsakmos og mel

Enzymer forfordøyer maten under spiringen. Det vil si at proteiner brytes ned til aminosyrer, fett til fettsyrer og stivelse til sukkerarter som glukose og maltose. Da er mye av jobben gjort allerede før maten tygges. Spirenes enzymer fullfører jobben i tarmen hvor de hjelper kroppens egne ”arbeidere” med å fordøye maten.

Trypsin er et enzym i tarmen som spiller en viktig rolle når kroppen bryter ned proteiner. Trypsinhemmere i korn og belgvekster hindrer aktiviteten til dette enzymet og kan gjøre proteiner vanskeligere å omsette. Spiring øker fordøyeligheten ved nærmest totalt å eliminere denne effekten.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Melkesyregjæring»]Melkesyregjæring og andre former for fermentering er en annen metode for å øke næringsverdien til plantekost. Dette kan du lese mer om i et tidligere temanummer om tarmhelse.11[/gdlr_box_icon]

Fjerner skadelige stoffer

Plantene har enda flere kjemiske våpen på lur for at vi ikke skal fristes til å spise dem. Korn og belgvekster inneholder nemlig mer som kan skape problemer for vår fysiologi. Innholdet av slike forsvarskjemikalier varierer mellom ulike frøsorter. Noen er meget giftige, mens andre bare skaper litt ubehag. Noen saponiner kan skade mage- og tarmkanalen, komme inn i blodstrømmen og ødelegge røde blodlegemer. Spiring reduserer innholdet av disse.

Lektiner er en gruppe proteiner som finnes i mange matvarer, for eksempel i korn og belgvekster.8 Hvete inneholder lektiner som kan forstyrre stoffskiftet, påvirke hormonet insulin og medføre vektøkning. De kan også skape problemer som revmatisme og andre lidelser. Noen lektiner brytes ned under spiring. Det gjelder blant annet hvetekimagglutinin (WGA), som noen tåler dårlig. I løpet av tre dager inneholder hvetespirene lite eller intet. Hvis man spirer hveten lenger, dannes lektinet på nytt.

Med dette bakteppet er det ingen grunn til å vente: Kjøp frø på helsekosten, bløtlegg dem i dag, og sett spirer på menyen! På de neste sidene forteller vi hvordan du gjør det.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Levende mat med Ann Wigmore»]Ann Wigmore (1909–94) grunnla i 1968 Hippokrates Health Institute i Boston (Massachusetts, USA) sammen med Viktoras Kulvinskis. Instituttet ble senere kalt Ann Wigmore Foundation. Wigmore blir mer enn noen annen knyttet til kostholdsretningen ”Levende mat” som en vei til bedre helse gjennom avgiftning med råkost. Personer som følger denne dietten, spiser bare rå plantekost og bruker da mye spirer, grønne blad, alger, hvetegressaft og melkesyregjærede grønnsaker. Det var Ann Wigmore som for alvor introduserte spirer i Norden på 1970-tallet.9 Hun døde av røykforgiftning i 1994 da bygningene til Ann Wigmore Foundation brant ned. Hennes arbeid videreføres i dag av Ann Wigmore Natural Health Institute i Puerto Rico.10[/gdlr_box_icon]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner