Skip to main content

Sjokolade – et sunt nytelsesmiddel?

Nordmenn spiser mye sjokolade, og mange har sterk trang til å fråtse med dette søte og feite snopet, særlig kvinner. Hva er det som gjør oss hekta, og hvilke sjokolader er best å spise?

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

”Må ha det, må bare ha det” er tanken som driver den avhengige – den som har en sykelig trang til alkohol, narkotika, sex, spill eller andre stimulanser. Det stopper ikke før man er tilfredsstilt, og så begynner det igjen.

Avhengighet til alkohol, narkotika, medikamenter, seksuell atferd og ulike spill er vanligst, men mange har også sterk trang til spesielle matvarer. Sjokolade ser ut til å være den matvaren som flest føler at de må ha en jevnlig dose av,1 og kvinner er særlig utsatt.

Forskere har flere mulige forklaringer på hvorfor så mange er hekta på sjokolade. En viktig grunn handler selvfølgelig om smak, lukt og konsistens, men det er sannsynligvis ikke alt. Sjokolade inneholder også stoffer som kan påvirke hjernen slik at man føler økt velvære.

”Sjokomani”

Flere studier har vist at rundt 40 prosent av kvinner og 15 prosent av menn følte et sug etter sjokolade.1 Blant kvinnene var behovet gjerne påvirket av menstruasjonssyklus. Når trangen blir sykelig, kalles det avhengighet, og begreper som sjokoholiker og sjokoholisme har dukket opp i seinere år for å beskrive situasjonen til dem som er verst rammet. Disse kan spise store mengder sjokolade i hemmelighet og misbruke det på lik linje med alkohol eller narkotika. De opplever økt velvære når de går på en sjokoladerangel, men samtidig hevder mange at den sykelige trangen forstyrrer deres tanker, handlinger og humør. Noen blir irritable hvis de ikke får den daglige dosen fordi suget preger tankene hele tida. Avhengige som prøver å unngå sjokolade for en stakket stund, opplever som regel at det bare ender med påfølgende ”orgier”. Undersøkelser har også vist at trangen til og opplevde effekter av sjokoladespising ofte henger sammen med psykisk helse, blant annet graden av angst.2

Sjokoholisme minner på mange måter om andre typer avhengighet. Imidlertid trenger man ikke å være fullstendig hekta for å spise forholdvis mye sjokolade. Dessuten er det vanlig med et større forbruk bare i bestemte perioder, for eksempel når man er stressa, nedstemt eller, for kvinners del, når man er i visse faser av menstruasjonssyklusen.

Her må det påpekes at forskere er uenige om hvorvidt sterk trang til visse matvarer, inkludert sjokolade, oppfyller kriteriene for avhengighet i klinisk betydning, som ofte brukes om medikamenter.2,3,4

Hvorfor blir vi hekta? 

Hva er så bakgrunnen for den utbredte trangen til sjokolade? Her er forskerne ikke helt sikre, men de har flere gode spor å gå etter.1

Det viktigste er sannsynligvis smak, lukt og konsistens. Sjokolade inneholder mye fett og sukker som behager våre medfødte sanser. Helt fra fødselen av foretrekker vi det som er fett og søtt, og det utnytter matvareindustrien for å øke salget. Fett var en etterspurt del av kostholdet hos våre forgjengere i steinalderen fordi det inneholder mer enn dobbelt så mye energi som protein og karbohydrater. Sukker er et billig næringsmiddel og kan lett skape avhengighet. Derfor tilsetter man mye sukker til kakaomassen og -smøret, noe som dessuten demper den bitre smaken av kakao. Bitter smak kan være et signal om at en matvare inneholde stoffer vi tåler dårlig, og sukker kamuflerer dette.

De fleste typer sjokolade, inkludert konfekt, er meget søte, og av den grunn har man trodd at trangen kunne skyldes et sug etter sukker. Imidlertid viser undersøkelser av sjokoladehungrige at behovet ikke kunne tilfredsstilles fullt ut med andre søtsaker, uansett hvor søte de var.1 Forsøk med hvit sjokolade viser samtidig at denne varianten reduserer trangen langt mindre enn melkesjokolade og mørk sjokolade. Derfor tror man at det kan være spesielle forbindelser i kakao som påvirker vår fysiologi, ikke minst hjernekjemien, og dermed velværet. Nivået av enkeltstoffer er ikke nødvendigvis høyere i sjokolade enn en del andre matvarer, men kakao inneholder mange av dem, og effektene av sjokolade kan skyldes kombinasjonen av de ulike forbindelsene og at de eventuelt forsterker hverandre.

Stimulerende stoffer

Kakao og sjokolade inneholder ulike stoffer som tilhører gruppa biogene aminer, i likhet med flere signalstoffer i hjernen. Ett av disse, fenyletylamin (PEA), har strukturelle og farmakologiske likheter med amfetamin, virker stimulerende og er viktig for humøret. Et lavt nivå av PEA i hjernen kan være forbundet med depresjon. Noen forskere tror at sjokoladespising kan være et forsøk på å regulere hjernens nivå av PEA og dermed humøret.1 Imidlertid inneholder en rekke andre matvarer, for eksempel ost og pølser, også tilsvarende stoffer uten at det forårsaker samme trang til disse.

LES OGSÅ  Kan mørk sjokolade gi bedre utholdenhet?

En annen gruppe stoffer i kakao, metylxantiner, inkluderer koffein og teobromin (finnes i kaffe og te), som også virker stimulerende. For øvrig finnes det i kakao spesielle fettstoffer som kan påvirke bestemte områder eller reseptorer i hjernen, slik at vi opplever større grad av velvære. Disse fettstoffene er av typen N-acyl-etanolaminer og virker på hjernens såkalte cannabinoidsystem, i likhet med cannabis og omsetningsprodukter av omega-6-fettsyrer.5

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Litt mer om kakao og sjokolade»]Kakaopulver og sjokolade blir framstilt av frøene eller rettere sagt bønnene til kakaotreet, som vokser vilt i Amazonas regnskoger. På latinsk heter treet Theobroma cacao. Theobroma betyr ”mat for gudene”.

For rundt 2 500 år siden ble kakaotreet kultivert i Sør-Amerika, og i dag dyrkes hovedparten av kakaobønnene i Brasil, Sørøst-Asia og Vest-Afrika. Det finnes flere typer kakaobønner med ulik smak og aroma, og ifølge Den store boken om sjokolade kommer den fineste kvaliteten fra Sør- og Mellom-Amerika.19

Etter innhøsting blir kakaobønnene først gjæret og deretter tørket, ristet, skrelt og malt til kakaomasse. I sjokoladeproduksjonen brukes både kakaomasse og -smør. Gjæringsprosessen og varmebehandlinga skaper den unike aromaen og gjør kakaomassen mindre bitter.

Mennesket har brukt kakao som nytelsesmiddel i minst 2600 år. Ordet sjokolade er utledet av Aztekernes xocolatl, som er sammensatt av xococ for bitter og atl for vann, altså bittervann. I de gamle indianerkulturene i Amerika ble kakao servert som usøtete, bitre og skummende drikker. Bønnene ble ristet, malt og blandet med vann, frø og krydder, ofte chili, og det var særlig samfunnstoppene som hadde tilgang til slik luksus. Ifølge fortellingene hadde Aztekernes keiser Montezuma (1440–69) for vane å drikke 50 beger sjokolade før han besøkte haremet sitt. For oss monogame rekker det vel med ett beger.

Så snart spanjolene ble kjent med kakao i 1519, ble varen eksportert til Spania. I Europa ble også kakao brukt utelukkende som drikk inntil 1800-tallet, men her ble dette nytelsesmidlet etter hvert søtet med sukker, noe som økte forbruket av både kakao og sukker. [/gdlr_box_icon]

Selvmedisinering

En annen årsak til avhengighet kan være næringsmangel eller biokjemiske ubalanser i hjernen. Noen kan derfor bruke sjokolade som en form for selvmedisinering. Forskere har særlig spekulert på om et stort sjokoladeforbruk skyldes magnesiummangel.1 Kakaopulver og sjokolade inneholder mye av dette mineralet, og forsøk viser at magnesiumtilskudd kan dempe sjokoladetrangen.

Som nevnt opplever mange sug etter sjokolade når de er stressa eller nedstemt, og kvinner opplever det særlig i spesielle faser av menstruasjonssyklusen. Koblingen her kan også være magnesiummangel. Stress stimulerer utskillelsen av hormoner (adrenalin, kortisol) som hemmer tarmens opptak av magnesium. For lite magnesium kan i neste omgang senke nivået av dopamin og øke mengden serotonin i sentralnervesystemet. Balansen mellom disse signalstoffene påvirker følelsen av velvære og spiller en betydelig rolle når det gjelder avhengighet. Forhøyede nivåer av serotonin forårsaker blant annet typiske symptomer i forbindelse med premenstruelt syndrom (PMS). Stressrelatert magnesiummangel kan derfor være en forklaring på hvorfor mange kvinner med PMS tyr til sjokolade.6

Påvirket av hormoner

Innholdet av karbohydrater i sjokoladen kan også endre balansen mellom nervesystemets signalstoffer ved å øke mengden serotonin. Det påvirker appetitten, humøret og tendensen til avhengighet. Mye tyder på at serotoninnivået er lavt før menstruasjonen, og en trang til å spise søtsaker kan være kroppens forsøk på å regulere dette.1,6

Hormonelle endringer spiller dessuten en rolle. Blant kvinner er sjokolade den matvaren de oftest føler trang til, og for mer enn en tredel er suget spesielt stort i tida før menstruasjonen. Noen dager før blødningen starter er mengden østrogen vanligvis moderat forhøyet og progesteronnivået på sitt høyeste. Mengden av og forholdet mellom disse to hormonene kan påvirke hva man velger å spise. Det har vært vanlig å hevde at høyt progesteronnivå fremmer kroppens lagring av fett, men det kan også skyldes østrogendominans. Effekten er uansett at konsentrasjonen av fettstoffer i blodet synker, noe som kan gi trang til å spise fettrike matvarer. Østrogendominans fører også til blant annet lavt blodsukker og humørsvingninger (se saken av Leif Ims om østrogen og progesteron), og østrogen påvirker signalstoffer i hjernen som regulerer appetitt og spiseatferd.

Trangen til sjokolade i spesielle faser kan også være kulturelt betinget.6 En studie viste at spanske kvinner spiste langt mindre sjokolade i forbindelse med menstruasjonen enn kvinner fra USA. Spanjolene kjente først og fremst et sug etter måltid eller når de opplevde stressede situasjoner som eksamen, noe amerikanerne påstod de ikke gjorde.

Er sjokolade sunt?

I gjennomsnitt spiser vi mer sjokolade her i nord enn lenger sør. I Europa kan det årlige forbruket variere fra ca. 1,5 kg per hode, som i Portugal, til rundt 9 kilo i land som Tyskland og Norge.7 Vi tilhører åpenbart eliten blant sjokoladespisere, og Kvikk Lunsj og Freia Melkesjokolade har lenge vært nasjonale symboler – du er ikke ekte nordmann uten ski på beina og sjokolade i ryggsekken. Men stopper det der, eller gir sjokolade noe mer enn næring til selvfølelsen og nasjonalromantikken?

LES OGSÅ  Mandelsjokolade 

Forskning som er utført det siste tiåret, viser at kakao og sjokolade inneholder antioksidanter som kan beskytte mot blant annet kreft, hjerte- og karsykdom og betennelsestilstander.7,8 De viktigste antioksidantene hører til gruppa polyfenoler, som det også er mye av i te, kaffe, vin, frukt og grønt.9

I dag er kaffe den største kilden til antioksidanter blant nordmenn fordi vi drikker så mye av det. Andre steder er te eller vin betydelige kilder. I land med et høyt forbruk av sjokolade kan også dette nytelsesmidlet være en brukbar kilde til visse antioksidanter, blant annet katekiner (særlig epikatekin) og procyanidiner, som det er mye av i kakao.9

Forskere har sammenliknet totalinnholdet av polyfenoler i forskjellige matvarer og funnet at 40 gram mørk sjokolade inneholdt like mye som et glass rødvin. En undersøkelse fra Nederland viste at 20 prosent av katekiner i kosten kom fra sjokolade.7 I et forsøk spiste deltakerne 40 eller 80 gram mørk sjokolade om dagen. Etter to til tre timer kunne man måle betydelige mengder antioksidanter i blodet, blant annet procyanidiner.10

Godt for blodet

Fettet i kakaosmøret består hovedsakelig av de mettede fettsyrene stearin- og palmitinsyre, henholdsvis 35 og 25 prosent. I tillegg er det 35 prosent av den enumettete oljesyra og litt flerumettet linolsyre.

Siden sjokolade inneholder mye mettet fett, har det hatt rykte på seg for å være uheldig for hjerte- og karsystemet, trolig helt uten grunn. For det første påvirker ikke stearinsyre blodets kolesterolinnhold. Dernest har det vist seg at innholdet av antioksidanter i kakaopulver og sjokolade kan beskytte LDL-kolesterol mot å bli ødelagt (oksidert) av frie radikaler, noe som muligens kan spille en rolle i forbindelse med hjerte- og karsykdom. Samtidig øker konsentrasjonen av HDL-kolesterol. Når det er sagt, er det ikke dokumentert noen klar sammenheng mellom blodets kolesterolnivå og risikoen for hjerte- og karsykdom,11 noe det er skrevet om en rekke ganger i VOF.12

En studie viser for øvrig at stoffene i kakao kan gjøre blodårene mer elastiske. Om ikke det skulle være nok, kan faren for blodpropp reduseres fordi polyfenoler og andre forbindelser (bl.a. kaffedymin) påvirker aktiviteten til blodplatene og har en ”blodfortynnende” (dvs. de gjør blodplatene mindre klebrige) effekt.13,14,15,16 Dette er vist i varierende grad med mørke sjokolader avhengig av kakaoinnhold og dosering, men ikke med melkesjokolader. Slike effekter kan gi et sunnere hjerte- og karkretsløp. Effekten med blodfortynning er bakgrunnen for at man er blitt anbefalt mørk sjokolade (med minst 70 prosent kakao) under lange flyreiser.

Kakao og mørk sjokolade har også et høyt innhold av visse mineraler og sporstoffer som blant annet er viktige for hjertet og blodårer, skjelettsystemet og immunapparatet. Vi har allerede nevnt magnesium, men i tillegg inneholder kakao mye kalsium og kalium samt kobber, som inngår i avgiftningsenzymet SOD (superoksid dismutase).

I kakaobønnene er mineralene sterkt bundet til en forbindelse kalt fytinsyre. Under framstillinga av kakaomasse blir bønnene gjæret og ristet. Det bryter ned fytinsyra, slik at mineralene blir lett tilgjengelige for opptak i tarmen.9

Hva bør du velge?

Før kunne vi stort sett kjøpe kakaopulver og mørk kokesjokolade med forholdsvis lite kakao, men i de seinere åra har tilbudet av mørk spisesjokolade med et høyt kakaoinnhold økt betydelig. Det er gunstigere for alle sjokomane.

Innholdet av polyfenoler, mineraler og andre næringsstoffer er først og fremst avhengig av mengden kakao i produktet. Dessuten er framstillinga av kakaopulver ikke standardisert, og det kan også skape store variasjoner mellom ulike varepartier. Mørke sjokolader inneholder minst 40 prosent kakao, og i disse er det målt rundt 0,5 mg procyanidiner per gram, i lyse varianter er det mindre enn 0,1 mg. De sunneste sjokoladene inneholder minst 70 prosent kakao. Sjokolader med uraffinerte søtstoffer har også et høyere næringsinnhold enn produkter med hvitt sukker. Rårør- eller fullrørsukker finnes stort sett bare i økologiske varer.

Som navnet sier inneholder melkesjokolader råstoffer fra melk, blant annet pulver av skummetmelk (tørrmelk). Kakaoinnholdet ligger vanligvis på 10–30 prosent. Disse bør man begrense til festlige anledninger og servere sammen med mørke varianter. Det gjelder også hvit sjokolade, som inneholder kakaosmør, men ikke den mørke kakaomassen. Et annet forhold med melkesjokolade er at melkeprotein, særlig kasein, kan hemme opptaket av antioksidanter (procyanidiner) fra kakaomassen.

Japp, Mars, Snickers, Lion og liknende søtsaker fra landets kiosker inneholder også lite kakao, bare 10–30 prosent. Dessuten er de fulle av sukker, melkeråstoffer og kunstige tilsetningsstoffer. Slikt snop bør man unngå.

LES OGSÅ  Sjokolade-FOMS 

Velg økologisk og rettferdig

I Den lille stygge sjokoladeboka av Simen Sætre (2004)17 står det i forordet at ”[N]år jeg søkte i biblioteker og artikkelbaser etter stoff om sjokoladeindustrien, fant jeg et felt som var lite kritisk behandlet. Jeg ble forundret over hvor mange avisartikler som for eksempel hevdet at sjokolade var sunt. Det er tull. Get real. Jeg fant nesten ingen bøker med et kritisk perspektiv, derimot fant jeg bok etter bok med titler som Sjokoladedrømmer, Sjokoladegleder, og Den store boken om sjokolade. Den lille stygge sjokoladeboka er et spark til alle disse.”

Forfatteren hevder at den internasjonale sjokoladeindustrien har sponset forskere som kan vise positive helseeffekter av sjokolade og fôret media med resultatene. Det har han delvis rett i. Likefullt har en rekke studier, enten de er sponset av industrien eller ikke, funnet holdepunkter for positive helseeffekter ved inntak av kakao og mørk sjokolade. Når det er sagt, må det understrekes at produktene som har vært brukt i slike undersøkelser, ofte inneholdt høyere nivåer av polyfenoler enn de fleste kommersielt tilgjengelige merkene.18 Derfor trengs det mer forskning for å avklare hvilke nivåer av polyfenoler og mengder av mørk sjokolade som kan gi en helsegevinst.

Sætre gir mange andre grunner til å ha dårlig samvittighet for hver sjokoladebit man spiser. På kakaoplantasjene i utlandet har arbeiderne, inkludert barn, mange steder elendige arbeidsforhold og blir dårlig betalt. Boka berører her et viktig punkt ved all matproduksjon: Når den rike delen av verda ber om stadig billigere mat, øker belastninga på andre. Derfor blir jord utpint, husdyr vanstelt og mennesker grovt utnyttet og mishandlet. Produksjonen av kakao og sjokolade er intet unntak. Derfor bør man alltid strebe etter å kjøpe matvarer som er produsert økologisk og hvor arbeiderne har fått human behandling og tilfredsstillende betalt. Se derfor etter økologiske produkter som også er merket med Fairtrade. Da kan du spise litt mørk sjokolade med bedre samvittighet mens du leser Den lille stygge sjokoladeboka.

Kilder:

1.  Bruinsma K, Taren DL. Chocolate: Food or drug? Journal of the American Dietetic Association 1999; 99: 1249-56. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10524390

2.  Martin FP, Antille N, Rezzi S mfl. Everyday eating experiences of chocolate and non-chocolate snacks impact postprandial anxiety, energy and emotional states. Nutrients 2012; 4: 554-67. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22822453

3.  Pelchat ML. Food addiction in humans. The Journal of Nutrition 2009; 139: 620-2. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19176747

4.  Rogers PJ, Smit HJ. Food craving and food “addiction”: A critical review of the evidence from a biopsychosocial perspective. Pharmacology Biochemistry and Behavior 2000; 66: 3-14.

5.  Alvheim AR, Malde MK, Osei-Hyiaman D mfl. Dietary linoleic acid elevates endogenous 2-AG and anandamide and induces obesity. Obesity 2012; 20: 1984-94. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3458187/

6.  Zellner DA, Garriga-Trillo A, Centeno S mfl. Chocolate craving and menstrual cycle. Appetite 2004; 42: 119-21. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15036792

7.  Wollgast J, Anklam E. Polyphenols in chocolate: is there a contribution to human health? Food Research International 2000; 33: 449-59. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0963996900000697

8.  Andújar I, Recio MC, Giner RM mfl. Cocoa polyphenols and their potential benefits for human health. Oxidative medicine and cellular longevity 2012; 2012: 906252. doi: 10.1155/2012/906252. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3488419/

9.  Wollgast J, Anklam E. Review on polyphenols in Theobroma cacao: changes in composition during the manufacture of chocolate and methodology for identification and quantification. Food Research International 2000; 33: 423-47. http://europepmc.org/abstract/AGR/IND23251340

10.  Richelle M, Tavazzi I, Enslen E mfl. Plasma kinetics in man of epicatechin from black chocolate. European Journal of Clinical Nutrition 1999; 53: 22-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10048796

11.  Ravnskov U. The cholesterol myths. Exposing the fallacy that saturated fat and cholesterol cause heart disease. Washington, D. C.: New Trends Publishing, 2000.

12.  Ravnskov U. Den meningsløse jakten på kolesterol. VOF 2011; 2: 24-8.

13.  Carnevale R, Loffredo L, Pignatelli P mfl. Dark chocolate inhibits platelet isoprostanes via NOX2 down-regulation in smokers. Journal of Thrombosis and Haemostasis 2012; 10: 125-32. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22066819

14.  Park JB. Caffedymine from cocoa has COX inhibitory activity suppressing the expression of a platelet activation marker, P-selectin. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2007; 55: 2171-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17319684

15.  Murphy KJ, Chronopoulos AK, Singh I mfl. Dietary flavanols and procyanidin oligomers from cocoa (Theobroma cacao) inhibit platelet function. The American Journal of Clinical Nutrition 2003; 77: 1466-73. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12791625

16.  Rein D, Paglieroni TG, Wun T mfl. Cocoa inhibits platelet activation and function. American Journal of Clinical Nutrition 2000; 72: 30-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10871557

17.  Sætre S. 2004. Den lille stygge sjokoladeboka. Oslo: Spartacus Forlag.

18.  Rimbach G, Melchin M, Moehring J mfl. Polyphenols from cocoa and vascular health: a critical review. International Journal of Molecular Sciences 2009; 10: 4290-309. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2790109/

19.  Bailleux N mfl. 1997. Den store boken om sjokolade. Oslo: Orfeus Forlag.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner