Skip to main content

Mobiltelefoni er helseskadelig og må begrenses!

Grenseverdiene for elektromagnetisk stråling må senkes drastisk! Det mener en internasjonal gruppe av uavhengige forskere. Dersom de får gjennomslag for sine forslag, vil det få radikale konsekvenser for mobilbruken din…

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Gruppa møttes på Seletun ved Bergen i november 2009 i forbindelse med en fagkonferanse om ”svak”, ikke-ioniserende stråling. Nå har de publisert en artikkel hvor de gir sin vurdering av hva som bør gjøres med strålingsnivåene i dagens samfunn.1 Gruppa kommer med klare anbefalinger til forskning, helsemyndigheter og forvaltningsorganer for stråling. I tillegg får vi som forbrukere anbefalinger om hva vi bør passe på når det gjelder bruk av mobiltelefoner og trådløse telefoner.

Forskerne påpeker at noen grupper er mer sårbare for stråling enn andre, for eksempel fostre og barn. De mener at dagens strålingsnivå truer folkehelsa og at det er behov for nasjonale tiltak basert på dokumenterte effekter på biologiske systemer. Det påpekes at eksponeringen for elektromagnetisk stråling bør reduseres , selv om forskningen ikke kan forklare absolutt alle mekanismer for hvordan vi blir påvirket.

Nye grenseverdier

Forskergruppas anbefalinger om nye grenseverdier er basert på langtidseksponering av befolkningen. I motsetning til dette er dagens grenseverdier opprinnelig basert på korttidseksponering og beskyttelse mot oppvarming av kroppsvev.

LES OGSÅ  Putin, 5G, helse og uvitenskapelig kirsebærplukking

For lavfrekvente felt, for eksempel fra strømnettet, er dagens grenseverdi 100 000 nT (nano-Tesla), mens den nye anbefalingen fra gruppa er på bare 100 nT eller en tusendel lavere. Dersom en slik grenseverdi ble innført, ville det imidlertid ikke få dramatiske konsekvenser, selv om verdien overskrides i en rekke hjem og arbeidsplasser.

For høyfrekvente felt, for eksempel fra mobiltelefoner, er dagens grenseverdi 10 000 000 mikrowatt/m2 (10 watt/m2), mens den nye anbefalingen er på 170 mikrowatt/m2. Etterlevelse av dette forslaget ville medføre en betydelig endring i forhold til dagens praksis når det gjelder senderetning og effekt fra for eksempel mobiltelefonantenner.

Nei til trådløst, ja til kablet!

Inntil vi eventuelt får nye grenseverdier bør vi alle ta våre forholdsregler. Gruppa anbefaler følgende forholdsregler ved mobiltelefoner og annet utstyr med trådløse sendere:

Hold mobiltelefonen langt vekk fra hode og kropp.

Mobiltelefoner og små, håndholdte datamaskiner (såkalt PDA eller ”Personal Digital Assistant”) bør slås av hvis de bæres eller plasseres i en lomme, hylster eller beltet nær kroppen.

Barn og gravide bør aldri bruke verken mobiltelefon, trådløs telefon eller PDA.

Man bør ikke bruke mobiltelefoner, trådløse telefoner og PDA nær barn og gravide. De mest sårbare samfunnsmedlemmene må kunne ferdes på offentlige steder uten å frykte helseskade.

På alle skoler anbefales å bruke kablet internettforbindelse, og gruppa advarer på det sterkeste mot å installere trådløst internett fordi dette utsetter barn for omfattende og langvarig stråling.

Eksisterende telefonledninger og offentlige telefonnettverk bør ikke fjernes, men tas vare på for framtidig bruk.

Følgende trådløse produkter bør ikke brukes: telefoner, apparater, leker, babyvakter, internett, sikkerhetssystemer og automatisk strømavlesere med trådløs forbindelser. Disse kan produsere unødvendig og potensielt skadelig elektromagnetisk eksponering.

LES OGSÅ  3G-stråling øker kreftrisiko

Kablet tilgang til internett anbefales i stedet for trådløs internettforbindelse. Hvis man bruker trådløs telefoni eller internett, anbefales hodesett med ledning (handsfree), helst luft siste 10 cm inn mot hodet.

Man bør generelt unngå trådløse hodesett av typen blåtann (blue tooth).

Høyttalere bør fjernes fra hodesettene på trådløse telefoner og PDA. For mobiltelefoner og PDA bør det lages automatiske brytere som automatisk slår dem av når de plasseres i et hylster.

Det frarådes å bruke teknologi som tillater en mobiltelefon å operere som forsterker for andre telefoner innen et gitt område.

Det anbefales å bruke telefonledninger eller fiberoptiske kabler i all infrastruktur lagd for energisparing.

Virkelighetsfjernt?

For mange vil disse anbefalingene virke radikale eller virkelighetsfjerne, men de vitner om hvor alvorlig dette forskerpanelet ser på dagens eksponeringssituasjon. Innføring av statlige begrensninger i bruken av mobiltelefoni og liknende teknologi blir garantert ikke populært, verken innen telekommunikasjonsbransjen eller blant folk flest. Men selv om det trengs mer forskning for å kartlegge alle omstendigheter omkring elektromagnetisk strålig, foreligger det allerede mer enn nok forskning som sannsynliggjør at dagens eksponering er helseskadelig. Hvis vi skal ta føre var-prinsippet på alvor, er det nettopp i saker som dette det bør anvendes.  

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Noen sentrale betegnelser«]Det elektromagnetiske spekteret
Dette er ”samlingen” av alle typer stråling, både ioniserende og ikke-ioniserende. Spekteret omfatter lave frekvenser (f.eks. elektriske og magnetiske felt omkring strømførende eller spenningssatt utstyr), radiofrekvent stråling, inkludert mikrobølgestråling, infrarød stråling og synlig lys.
Ioniserende stråling
Dette er stråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl, dvs. til at bindinger mellom partikler brytes. Eksempler er elektromagnetisk stråling eller partikkelstråling, dvs. ultrafiolett stråling (UV), røntgenstråling eller gammastråling.
Ikke-ioniserende stråling
Dette er stråling som ikke har stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl. Seletun-konferansen handlet om ikke-ioniserende stråling.
Termiske effekter
Den oppvarmingen av vev som forårsakes av en gitt stråling. Myndighetenes grenseverdier for ikke-ioniserende stråling er basert på termiske effekter, dvs. at grenseverdiene er satt så lavt at det ikke skal kunne skje oppvarming.
Ikke-termiske effekter
Andre påvirkninger av stråling enn det som har med oppvarming av vev å gjøre. Det betyr at stråling som er for svak til å gi oppvarming, kan gi andre typer biologiske effekter, f.eks. føre til dannelse av stressproteiner, skader på arvestoffet, endret funksjon av cellemembraner og økt lekkasje av proteiner inn i hjernevev. Slike ikke-termiske effekter kan også i følge en rekke studier ha negative helseeffekter. Dette er bakgrunnen for at forskerne på Seletun-konferansen foreslår lavere grenseverdier for ikke-ioniserende stråling.[/gdlr_box_icon]

Kilde:

LES OGSÅ  Hormonforstyrrere i maten og miljøet – hva gjør de med oss?

1.  Fragopoulou A, Grigoriev Y, Johansson O mfl. Scientific panel on electromagnetic field health risks: consensus points, recommendations, and rationales. Reviews on Environmental Health 2010; 25: 307-17.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner