Forside > Arkiv > 2012 > Kraft i bein og armer

Kraft i bein og armer

God, tradisjonell kjøttkraft inneholder næringsstoffer som stimulerer fordøyelsen, virker avgiftende, styrker muskel- og skjelettsystemet og forebygger sykdom. Dette er mat og medisin i ordets rette forstand.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Knapt noe annet på kjøkkenet kan måle seg med god, gammeldags kraft når det gjelder smak og næringsverdi. Dette er mat og medisin på sitt beste, noe både leger og lekfolk har verdsatt i uminnelige tider.1 Derfor har kraft av bein, bindevev og kjøtt fra dyr og fisk vært en viktig del av kosten i årtusener på tvers av alle kulturer.2

Mat og medisin

Alle kjøkken med respekt for seg selv lager sin egen basis til sauser, supper og gryteretter. Fiske- og kjøttkraft kokt på fiskebein og -hoder eller dyreføtter og margfylte knokler blir brukt verden over i tradisjonell matlaging og på gourmetrestauranter,3 og i Norge har vi også gjort dette i uminnelige tider.4 Ennå holder en del eldre fast på dette sunne ritualet, men de fleste har dessverre gått bort fra hjemmelagd kraft som basisingrediens i kosten, selv de som praktiserer et steinalder- og lavkarbokosthold.

Det er synd, for kraft ligger i hjertet av våre kulinariske tradisjoner og utgjør smakens kjerne i mange tradisjonelle måltider. Samtidig er det fornuftig ressursutnytting fordi kraftkoking gjør det mulig å bruke de delene av fisk, dyr og grønnsaker som vi ellers ikke spiser. God, hjemmelagd kraft har dessuten svært høy næringsverdi.

Kraft tilfører viktige mineraler, fettstoffer, aminosyrer, glykoproteiner (sukker bundet til proteiner) og andre forbindelser som stimulerer fordøyelsen, virker avgiftende, styrker muskel- og skjeletettsystemet og forebygger sykdom.1,2 Derfor har ulike typer kraft blitt brukt i folkemedisinen som behandling mot en rekke lidelser, og flere medisinske effekter er underbygd av nyere forskning.

Moderne mattilberedning og hurtigmatkulturen har imidlertid redusert bruken av ekte kjøtt-, kylling- og fiskekraft til fordel for industrielt framstilte buljonger eller ekstrakter med lav næringsverdi. Dette har forringet dagens kjøttbaserte kosthold.

Gelatin

Kraft inneholder stoffer som finnes i bein, marg, brusk, sener, kjøtt og eventuelt skinn, og det er først og fremst bestanddelene i den ekstracellulære matriks (grunnsubstansen mellom cellene i vevet) og beinmargen som tilfører verdifulle næringsstoffer til krafta.
Sammensetningen av den ekstracellulære matriks varierer mellom ulike typer vev.5 Grunnsubstansen kan bestå av fibre med proteinet kollagen eller elastin, ulike mineralforbindelser, proteoglykaner (polysakkarider bundet til proteiner) med glukosaminglykaner (GAG) av typen kondroitinsulfat, keratinsulfat og hyaluronsyre, og vann.
Kollagen er det vanligste proteinet i dyreriket og utgjør rundt en tredjedel av alt protein i kroppen.5 Der danner det et løst eller tettpakket nettverk av sterke fibrer i binde-, brusk- og beinvev. Begrepet kollagen stammer fra ordet ’kolla’, som betyr lim.
Kollagen er bygd opp av tre proteintråder tvunnet rundt hverandre og holdt sammen av ulike bindinger.6 I denne tilstanden er proteinet uløselig i vann. Når det varmes i vann tilsatt syre eller base, brytes en del bindinger mellom kollagenfibrene, slik at proteinet delvis denaturerer og blir vannløselig. På den måten får man utvunnet gelatin, som altså er delvis nedbrutt kollagen. Skinn, leddbånd, sener og hinner inneholder masse kollagen, og derfor er det særlig mye gelatin i kraft kokt på dyreføtter.
Gelatin stivner til gelé under avkjøling, og det kan renses og bearbeides videre til pulver eller tynne flak, slik vi finner det i butikken. Mesteparten av gelatin i kommersielt salg stammer fra hud.
Hjemmelagd kraft kokt på bein og brusk skiller seg fra rent gelatin i salg ved at krafta også inneholder en del mineraler og glukosaminglykaner, noe som gir høyere næringsverdi.2  Gelatin fra butikken inneholder små mengder glutaminsyre eller natriumglutamat (MSG), som imidlertid enkelte reagerer på.
Gelatin har i årtusener vært høyt skattet for sine helbredende egenskaper og blitt brukt som et universalmiddel mot alt fra hud- og leddproblemer til fordøyelsesplager, infeksjonssykdommer og hjertelidelser.1 Fiske- og kjøttkraft har tradisjonelt vært den viktigste kilden til gelatin i kostholdet.

Verdifulle aminosyrer

Over 15 typer kollagen er beskrevet og klassifisert i tre hovedtyper. Type I finnes i bein, hud, ligamenter, sener og i øyehviten. Type II er i brusk, mens type III, også kalt retikulinfiber, finnes i beinmarg og lymfe.

Kollagen skiller seg fra mange andre proteiner ved at det inneholder mye av noen få aminosyrer.2,6  Rundt en tredjedel består av glysin, den enkleste aminosyra man kjenner. Prolin og den aktive forma hydroksyprolin utgjør en annen tredjedel, mens en mindre andel består av lysin og hydroksylysin. Resten av strukturen er bygd opp av andre aminosyrer i varierende mengder avhengig av typen kollagen. Lysin er en essensiell aminosyre vi må få gjennom maten, mens glysin og prolin kan lages i kroppen vår.

Imidlertid indikerer flere studier at det trolig bare er friske personer som har evnen til å danne optimale mengder glysin og prolin.1,2 Mange mennesker med stive ledd, hudsykdommer og andre lidelser knyttet til brusk- og bindevev kan mangle disse aminosyrene eller næringsstoffer som påvirker deres omsetning. Derfor mener en rekke forskere at både glysin og prolin i det minste bør regnes som betinget essensielle aminosyrer, det vil si at tilførsel via maten kan være nødvendig i perioder med sykdom eller mye stress.

Kraft kan anbefales i forbindelse med modifisert faste og som en del av enkelte rensekurer. Under faste og ved lavt inntak av karbohydrater må kroppen danne det den trenger av glukose til energi og strukturelle formål. Denne prosessen kalles glukoneogenese og foregår i leveren og til dels nyrene. Råstoffet er blant annet glysin og andre glykogene aminosyrer fra kosten eller nedbryting av muskelprotein. Hvis man øker inntaket av glysin fra kraft, spares kroppens eget protein.

Best med gelatinrik kraft

Undersøkelser har vist at nivået i blodet av den ikke-essensielle aminosyra prolin kan synke signifikant når friske personer får en diett med svært lite prolin.15 Selv om prolin er en alminnelig aminosyre, kan man få for lite hvis kostholdet inneholder lite protein. Derfor regnes prolin av noen som betinget essensiell.

Hovedproblemet er imidlertid ikke proteininntaket, men kroppens evne til å omdanne prolin til den aktive formen hydroksyprolin, som inngår i kollagen. Mangel på vitamin C og jern hemmer denne prosessen og kan medføre skader i bindevevet. Det er rikelig jern i animalsk mat, mens vitamin C, som også fremmer jernopptaket, får vi fra frisk plantekost samt rå innmat som nyrer. Glukose, sukker og stivelse hemmer opptaket av vitamin C.

De fleste forbinder sykdommen skjørbuk med alvorlig vitamin C-mangel. Mange av symptomene, slik som indre blødninger, skyldes at kroppens kollagen brytes ned, slik at blodårene begynner å lekke. Vitamin C er nødvendig for å lage og vedlikeholde kollagen.

For å tilføre kroppen nok av disse aminosyrene bør man spise moderate mengder protein og ta et multitilskudd med vitaminer og mineraler samt ekstra vitamin C. Dessuten bør man regelmessig bruke gelatinrik kraft, som mange steder har vært en viktig kilde i kosten til både prolin og hydroksyprolin.

Industrielt framstilt gelatin bør unngås av personer som reagerer på glutamat eller MSG (E 621). Det skyldes innholdet av fri glutaminsyre, som kan skape ubehag hos noen. Konsentrert, gelatinrik kraft kokt på dyreføtter og store knokler har som regel en bedre ernæringsmessig sammensetning enn ren gelatin fra butikken.

Viktig med nok glysin

Forskning har vist at egenproduksjonen av glysin hos voksne menn som spiste lite protein eller et vegetarisk kosthold, ikke var tilstrekkelig for kroppens fysiologiske behov,7 og marginal mangel på glysin er mer utbredt enn mange tror.8 Ved sykdom og i visse livsfaser øker behovet for glysin, blant annet under svangerskap. Gravide kan ha 2–10 ganger høyere behov enn andre.9
Et annet forhold man bør være oppmerksom på, er at hvis man spiser en del muskelkjøtt og egg, som inneholder relativt mye av aminosyra metionin, og samtidig lite innmat, bindevev, brusk og kjøttkraft, kan det medføre et ubalansert næringsinntak. Blant annet gir det relativt mye metionin i forhold til glysin, noe som kan bidra til funksjonell glysinmangel. De som praktiserer et steinalder- og lavkarbokosthold, bør derfor inkludere innmat, bindevev, brusk og kraft i den daglige kosten, slik naturfolk har gjort i uminnelige tider.
Glysin inngår i syntesen av blant annet hem (en vital del av hemoglobinet i blodet), kreatin (en energibærer i muskulaturen), glutation (en av kroppens viktigste antioksidanter og avgiftningsmolekyler) og gallesalter samt baser (puriner, pyrimidiner) og nukleinsyrer som er en del av arvematerialet DNA og RNA. Forskning indikerer at et lavt glysininntak kan hemme dannelsen av blant annet hem, glutation, puriner og kreatin.10
Aminosyra spiller også en viktig rolle i sårheling. Forskning tyder på at kroppen trenger kreatin og glysin til heling av vev, og i visse situasjoner kan den ikke lage alt som trengs og må ha tilførsel fra kosten.11
Glysin fremmer dessuten leverfunksjonen og kroppens avgiftningsevne, og vi trenger rikelige mengder av den for å kvitte oss effektivt med gift- og avfallsstoffer.12 Derfor er tilskudd blitt anbefalt for personer med gulsott eller andre leverproblemer.
Forskning viser at glysin kan stimulere såkalte fase-2 enzymer i leverens avgiftningssystem, og aminosyra kan binde seg til uønskede stoffer og bidra til økt utskillelse.1 Glysin er én av tre aminosyrer som inngår i glutation, et nøkkelmolekyl i kroppens forsvar mot frie radikaler og giftstoffer.
Allerede i 1935 skrev legen Reuben Ottenberg i tidsskriftet for den amerikanske legeforeningen (JAMA) at leverens evne til å utføre sine viktige funksjoner er begrenset av mengden tilgjengelig glysin.12 Han anbefalte 5–10 gram gelatin daglig, enten fra mat eller tilskudd.
Glysin er videre assosiert med en betydelig redusert risiko for astma,13 og det er vist at denne aminosyra stimulerer utskillelsen av magesyre.14 

Mot for lite magesyre

For lite magesyre er vanlig og kan hemme fordøyelsen og opptaket av ulike næringsstoffer, noe som bidrar til næringsmangel og en rekke sykdommer. Fiske- og kjøttkraft er et godt middel mot dette fordi kraft øker utskillelsen av spytt og magesaft. Det skyldes glysin i gelatin og såkalte kjøttekstrakter, det vil si forbindelser som blir løst fra kjøttet i kokende vann, blant annet melkesyre, ulike aminosyrer og urinstoff (urea).6

Amerikaneren dr. Nathan Ralph Gotthoffer, tidligere forskningsdirektør ved Grayslake Gelatin Company i Grayslake (Illinois, USA), summerte i boka Gelatin in nutrition and medicine fra 1945 forskning og kliniske erfaringer med gelatin fra seint på 1800-tallet til midten av 1900-tallet.2 Han fant blant annet at gelatin ble brukt ved for lite magesyre. Dette underbygges av en nyere studie som viste at glysin stimulerte utskillelsen av magesyre.14

Fremmer fordøyelsen

Rått kjøtt kan være lettere å fordøye enn kokt eller steikt kjøtt fordi varmen ødelegger matenzymer som hjelper til med fordøyelsen, og påvirker fordøyeligheten på andre måter. Høy varme kan blant annet endre næringsstoffene slik at fordøyelsesvæskene ikke kommer så lett til i mage- og tarmsystemet.

Når kjøtt og fisk kokes eller steikes, brytes proteinene ned (denatureres) og begynner å stivne (koagulere) ved 60 °C. Hvis temperaturen er noe under 100 °C, som når vi lager kraft, skjer dette sakte, slik at proteinene ikke blir så harde. I denne tilstanden er kjøttet lettest å fordøye. Hvis temperaturen er 100 °C eller over, som ved steiking og langvarig koking, skjer koaguleringa raskere, og de denaturerte proteinene danner en hard, fast masse som er vanskeligere å fordøye.6

Dette skjer med mange proteiner i maten, men ikke gelatin, som bare løser seg opp i varme retter. Faktisk vil tradisjonell kraft gjøre at kokt mat blir lettere å fordøye fordi gelatin har helt spesielle egenskaper.

Kjøp av bein, kraft og gelatin

Bein til kraftkoking selges av og til ferdigpakket og frosset i butikkene. Ellers er kraftbein mulig å skaffe gjennom butikkers ferskvareavdelinger, gårdsslakteri og fra jaktlag der du bor, såfremt du ikke jakter selv.
De fleste steder kan man kjøpe ferdig fiske- eller kjøttkraft av tilfredsstillende kvalitet i dagligvarebutikker med godt utvalg, men en del produkter er forholdsvis kostbare sammenliknet med hjemmelagd kraft av billige bein. I noen områder er også ferdig kraft tilgjengelig fra gårdsbruk som driver småskalaproduksjon, eller fra bedrifter som driver restaurant og catering. Undersøk mulighetene i ditt nærområde.
Ren gelatin fås kjøpt i vanlige dagligvarebutikker og via nettet, for eksempel gelatingranulat fra www.tidsporten.no. Bruk produkter uten tilsetningsstoffer. 

Gelatin tiltrekker enzymer

Gelatin består nemlig av relativt store, trådliknende molekyler med blant annet hyaluronsyre som er sterkt negativt ladet og dermed hydrofile, det vil si at de tiltrekker seg vann. Den amerikanske legen Francis Pottenger jr. (1901–67), som forsket på gelatin fra 1930-årene, mente at denne hydrofile naturen var årsaken til gelatinets fordøyelsesfremmende egenskaper.2 Når gelatin blandes med andre råvarer i et måltid og de lange, tynne trådene fordeler seg gjennom hele massen, vil gelatinmolekylene, som Pottenger kalte ”hydrofile kolloider”, trekke til seg og fordele fordøyelsesvæsker med enzymer til matens overflate, slik at de får virke bedre. 

Pottenger skrev en rekke artikler om gelatinens fordeler og hevdet at kraftgryta var det viktigste innslaget på et kjøkken.16 Han fant ut at hvis gelatin blir spist som en del av måltidet, blir all maten raskere og bedre fordøyd.1 Ifølge ham er det nok å bruke 15–30 gram gelatin i et måltid med kokt kjøtt og grønnsaker.

Økt toleranse

Gelatin kan heve toleransen for ulike matvarer som man har tungt for å fordøye eller reagerer på, for eksempel kjøtt, belgfrukter, korn- og melkeprodukter.2 Mange har erfart at kjøtt kokt i kraft er lettere å fordøye enn kjøtt som er steikt eller kokt på andre måter.1  I forbindelse med et proteinrikt måltid er det derfor en god idé å spise suppe eller saus basert på god, gammeldags kraft.

Gotthoffer refererer i sin bok til mer enn 30 års forskning på gelatinets evne til å fremme fordøyelsen av melk.2 Kraft skal hjelpe fordøyelsen av melkeprodukter ved at gelatin holder melkefettet oppløst eller emulgert og stabiliserer melkeproteinet kasein.1

Fra tidlig på 1900-tallet foreslo leger samt ernæringsbøker å tilsette gelatin i morsmelkerstatninger basert på kumelk for å øke næringsverdien og fordøyeligheten og redusere risikoen for allergiske reaksjoner, kolikk og plager i luftveiene.2 Ostemassen som dannes når morsmelk koagulerer (stivner) i mage- og tarmsystemet, er bløtere og lettere å fordøye enn ostemasse fra kumelk. Ved å tilsette gelatin til kumelk skal ostemassen få egenskaper som minner mer om brystmelk.1

Erfaringer har vist at spedbarn som får kumelk eller morsmelkerstatninger beriket med gelatin, sjeldnere viser tegn til allergiske reaksjoner, oppkast, kolikk, diaré, forstoppelse og luftveislidelser enn dem som får bare kumelk.1

Bruk av kraft

Kraft kan brukes som basis i supper og sauser, og tilsettes en rekke andre matretter, slik som grønnsakpureer og blandinger. Ren kraft i seg selv er også god som drikkebuljong til eller mellom måltider. En god styrkedrikk lages av kjøttkraft og melkesyregjæret grønnsaksaft (se oppskrift). 

Høyere næringsverdi

Barn og voksne som spiser mye kornmat, bør av samme grunn supplere kosten med gelatin fordi det kan øke fordøyeligheten og toleransen for denne maten. Korn kokt i gelatinrik kjøttkraft har dessuten høyere proteinkvalitet fordi gelatin inneholder lysin, som korn har lite av. Samtidig er korn (særlig mais) rik på tryptofan, som gelatin mangler.6 Dermed utfyller de hverandre, som når man spiser korn og belgfrukter samtidig.

Kraft reduserer behovet for protein fra andre kilder. Det betyr at man trenger mindre kjøtt i kosten hvis man spiser supper og sauser basert på skikkelig kraft. Dette er særlig nyttig for underernærte og pasienter som har problemer med å få i seg fast føde.

Kraft inneholder også mineraler fra bein og grønnsaker i en form som er lett å absorbere. Sur vin eller eddik som blir tilsatt under kokinga, hjelper med å trekke ut mineralene fra knoklene, særlig kalsium, magnesium og kalium.16 Krafta kan også inneholde brusk i en form som ernærer vårt eget bruskvev.

Viktig for gravide og spedbarn

Den polske legen Jan Kwasniewski, som vektlegger et kosthold med mye animalsk fett og protein av høy biologisk kvalitet, fremhever også betydningen av gelatinrik kjøttkraft, ikke minst for gravide og småbarn.17

Kwasniewski understreker at gravide må være spesielt nøye med kostholdet for å gi de beste livsbetingelsene til barnet og seg selv. Ved siden av feit fisk, kjøtt, egg, ost, smør, fløte og rømme bør de regelmessig spise matvarer som inneholder gelatin, brusk og bindevev, slik at det voksende fosteret er i stand til å bygge et sterkt muskel- og skjelettsystem.

Dette samsvarer med forskning som viser at mangel på glysin kan hemme veksten til foster og spedbarn.9 Utover i svangerskapet kan kroppens egenproduksjon bli for liten til å møte det økende behovet, og derfor bør gravide sikre seg med gelatinrike matvarer.

Når barnet er et halvt år, anbefaler Kwasniewski at man begynner med supper lagd av kjøttkraft og grønnsaker, gjerne tilsatt eggeplommer og smør.

Innkoking av kraft

Når man er ferdig å koke kraftbeina, og massen er silt, kan man koke krafta videre for å redusere volumet. For å oppnå best mulig smak er det viktig med riktig temperatur og koketid under reduksjonen. Ifølge en dansk doktorgrad vil den typiske smaken av steikt kjøtt nå sitt maksimum når 50–75% av væska er kokt bort etter 15–20 timer.20 Aromastoffene som bidrar til den gode smaken, dannes under reduksjonsprosessen, blant annet i Maillard-reaksjonen, og kan ikke merkes før reduksjonen begynner. Koker man krafta for lenge, vil smaken av steikt kjøtt etter hvert vike for mer bitre og astringerende smaker. Hvis man derimot har dårlig tid og øker temperaturen, kokes viktige komponenter bort tidlig i prosessen før de rekker å danne de karakteristiske aromastoffene som kjennetegner god kjøttkraft. Resultatet er en kraft med mindre smak.

Blodtypedietten

Mange som følger blodtypedietten til den nordamerikanske naturlegen Peter J. D’Adamo,21 har erfart at gelatin kan øke toleransen for ulike matvarer. Korn, som ifølge D’Adamo gir problemer for personer med blodtype O, blir lettere å fordøye når de er bløtlagt og deretter kokt i en gelatinrik kraft. Personer med blodtype A, som oftere kan ha lave nivåer av magesyre, opplever at det er lettere å fordøye kjøtt som blir spist med en gelatinbasert saus, kokt i en gelatinrik  kraft eller servert etter en skikkelig suppe. Gelatin kan også heve toleransen for spesielle matvarer hos personer med blodtype B og AB.

Anbefalt mot en rekke sykdommer

Tidligere ble gelatin brukt og anbefalt med stor entusiasme av flere leger, og kraft har historisk vært et tradisjonelt botemiddel mot blant annet forkjølelse, influensa og plager knyttet til fordøyelsessystemet, ledd, hud, lunger, muskler og blodet.2 Dette er i varierende grad understøttet av moderne forskning.

Gelatinrike matvarer kan motvirke fordøyelsesplager ved å regulere nivået av magesyre, stimulere funksjonen til ulike kjertler og beskytte mage- og tarmslimhinnen.14 Gelatin er derfor blitt brukt i behandlinga av ulike mage- og tarmlidelser, inkludert for mye eller for lite magesyre, og inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.2,18 Det er også blitt brukt ved kolikk, irritabel tarm og lekk tarm.

På 1800-tallet brukte leger gelatin mot spesielle typer magekatarr og spedbarnsdiaré. De mente at effekten skyldtes gelatinens evne til å nøytralisere giftstoffer i tarmen.16  Tidligere har også leger brukt gelatin i behandling av cøliaki eller glutenintoleranse og andre former for matvarereaksjoner.1,2

Gelatin, brusk og kraft har dessuten vært anbefalt mot sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, slik som slitasjegikt (osteoartrose) og leddgikt (revmatoid artritt).2 Blant annet kan de aktive stoffene bidra til å gi høyere beintetthet, hemme nedbryting av kollagen i beinvevet og redusere smerter hos pasienter med gikt. Forsøk har vist at tarmen tar opp nedbrutt (hydrolysert) gelatin og akkumulerer det særlig i bindevevet.1 

Videre har leger eller terapeuter anbefalt disse remediene mot tilstander som anemi og andre blodsykdommer, underernæring, mineralmangler, beinskjørhet, dårlig sårheling, nedsatt immunforsvar, trøtthet, astma, muskeltap, diabetes, gulsott og andre leverproblemer, og til og ved kreft.2,16 For å kontrollere aggressive sykdommer som kreft, må kroppen være i best mulig stand til å danne kollagen.19 Til dette trenger cellene rikelig med blant annet vitamin C samt lysin og prolin.

Noen forsiktighetsregler ved enkelte tilstander

Personer med mage- og tarmlidelser, slik som irritabel tarm eller inflammatoriske tarmsykdommer, bør i starten spise kraft som ikke har kokt så lenge. En del kan reagere på stoffer som dannes under lengre tids koking. Ved histaminintoleranse kan man også reagere på kraft, særlig når den har kokt lenge.
Kraft har et middels til høyt innhold av puriner, og derfor bør personer med urinsyregikt (podagra) være oppmerksomme på om dette forverres med inntak av kraft. Imidlertid er kraft klassifisert som basedannende mat og inneholder en del mineraler, noe som eventuelt kan bidra til å motvirke urinsyregikt. Her må man altså prøve seg fram.
Vær ellers oppmerksom på at innholdet av glutamin/glutamat i kraft og gelatin kan ha en oppkvikkende effekt og være problematisk hos følsomme personer med enkelte sykdommer eller utviklingsforstyrrelser, slik som autisme.

Sentralt i folkemedisinen

Begynnelsen til gelatinterapi er begravd i forhistorien, og den terapeutiske anvendelsen av ulike typer kraft har vært mangfoldig.

I skriftene til San Han Ron (204 e.Kr.) står det at gelatin har vært brukt som et blodstillende middel i Kina og Japan siden oldtiden.16

I folkemedisinen har fyldig kyllingkraft, også kalt jødisk penicillin, hatt ry for å være et effektivt remedium mot influensa. Middelalderens kjente, arabiske lege Maimonides (1135-1204) anbefalte dessuten kyllingkraft som behandling mot forkjølelse og astma.

En annen folkelig oppfatning har vært at kraft basert på fiskehoder fremmer viriliteten, noe som burde lokke mannfolka til kraftgrytene. Fiskekraft lagd av skrotten og hodet, inkludert skjoldkjertelen, er spesielt rik på mineraler, inkludert jod. I tillegg inneholder den skjoldkjertelhormoner og andre stoffer som ernærer skjoldkjertelen. For fire tusen år siden behandlet kinesiske doktorer aldrende pasienter med suppe lagd av skjoldkjertler fra dyr. Ifølge gamle tekster gjorde denne behandlinga at pasientene følte seg yngre, fikk mer energi og bedret sine mentale evner.16 

Med alle de fantastiske egenskapene er det ingen grunn til å nøle lenger med å lage sin egen fiske- og kjøttkraft. Det er et enkelt, billig og sunt ritual som vi skal fortelle mer om på de neste sidene.

Les også:

Lag din egen kraft

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen et svar