Forside > Arkiv > 2010 > Ikke spre kloakkrester i åkeren!

Ikke spre kloakkrester i åkeren!

En gruppe svenske leger tar til orde for at kadmiuminntaket i befolkningen bør reduseres. Avløpsslam er en stor kilde til kadmium, men brukes likevel som gjødsel i jordbruket. Denne praksisen bør derfor snarest opphøre.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

Dette budskapet kommer fram i det svenske legetidsskriftet.1 Selv om det de skriver, er basert på svenske forhold, er problemstillingen like aktuell i Norge. Også her er det gode grunner til å rette fokus mot befolkningens inntak av tungmetallet kadmium.

Kadmium tas opp i vegetabilske matvarer og inhaleres via tobakksrøyk fordi kadmium brukes som tilsetning i sigarettpapir. Det største kadmiuminntaket kommer imidlertid fra fiberrike kornprodukter, grønnsaker og rotfrukter. Dette tungmetallet forekommer i helseskadelige konsentrasjoner i avløpsslam, som imidlertid også inneholder mye fosfor, som kreves for plantevekst og derfor brukes i jordbruket. Bruk av avløpsslam som gjødsel fører følgelig til at kadmium tas opp i plantene, og dermed øker kadmiuminnholdet i maten vi spiser.

Kvinner tar generelt mer skade av kadmium enn menn fordi opptaket fra tarmen øker ved jernmangel, en vanlig tilstand hos menstruerende kvinner. Kadmium lagres framfor alt i nyrer og lever og har en halveringstid på hele 10-30 år. Det betyr at de færreste kan bli kvitt kadmium i organismen, siden det kreves 5-6 halveringstider før man er kvitt metallet. Tungmetallet kan gi opphav til nyreskade og osteoporose (beinskjørhet), har østrogenliknende effekter, er kreftframkallende, mistenkes for å øke risikoen for diabetes og for tidlig død og bidrar til å gjøre blod-hjerne-barrieren mer mottakelig for andre giftstoffer slik som f.eks. bly.

Urinutskillelsen av kadmium anses å være et godt mål på kroppens økende kadmiumbelastning. Et europeisk forvaltningsorgan (EFSA) kom i 2009 fram til at kadmiuminnholdet i urin bør ligge under 1 µg kadmium/g kreatinin hvis man skal unngå nyreskader. Det tilsvarer et inntak på 2,5 µg kadmium/kg kroppsvekt i uka.

Det gjennomsnittlige kadmiuminntaket i Europa er 1,9-3,0 µg per kg og uke, men visse grupper kan ha langt høyere inntak. Dette gjelder særlig røykere, barn, vegetarianere og personer i områder med høy kadmiumbelastning. Enkelte er mer utsatt for giftvirkningene av kadmium. Dette gjelder blant annet diabetikere. Beregninger viser at mange har en kadmiumbelastning som er mer enn dobbelt så høy som det høyeste anbefalte inntaket.

Nyreskader

De svenske legene påpeker at senere års forskning taler for at selv lavere kadmiumnivåer enn de fastsatte øvre grensene kan være skadelige. For eksempel er det hos en gruppe svenske kvinner funnet nyreskader ved minst 20 prosent lavere kadmiumnivåer enn det som er angitt som anbefalt av EFSA. Mer enn hver femte kvinne hadde en utskillelse av kadmium som var over dette lave nivået (0,8 µg kadmium/g kreatinin). Hos diabetikere ble det funnet økt risiko for nyreskader ved enda lavere nivåer.

Avløpsslam

Avløpsvann fra husholdninger og tilkoblet industri føres til renseanlegg via det offentlige avløpsnettet. I renseanlegget skilles det ut avløpsslam. Det organiske materialet, næringssaltene og forurensningene som trekkes ut av avløpsvannet under rensing, blir igjen i avløpsslammet.

Kreft

Kadmium har som nevnt østrogeneffekter og er klassifisert som kreftframkallende. De svenske legene trekker fram livmorkreft som eksempel på østrogenrelatert kreft. Etter å ha nøye registrert kostholdsvanene til en gruppe på 30 000 svenske kvinner viste det seg å være god samvariasjon mellom det beregnede kadmiuminntaket og målinger av kadmium i urinen. Kvinnene ble fulgt opp i 16 år. Den tredelen av kvinnene som hadde hatt høyest kadmiuminntak, hadde 39 prosents økt risiko for å ha utviklet livmorkreft. Et kontinuerlig høyt kadmiuminntak økte risikoen for livmorkreft nesten tre ganger.

Den tredelen av kvinnene som hadde størst risiko for livmorkreft, hadde et kadmiuminntak på 1,75 µg per kg og uke eller mer, noe som er mindre enn anbefalingen fra EFSA om høyst 2,5 µg per kg og uke.

I tillegg til livmorkreft er kadmium satt i forbindelse med risiko for brystkreft. Mekanismen for disse to typene kreft antas å være at kadmium aktiverer østrogenreseptorer. I tillegg påvirker kadmium kreftutvikling ved å hemme DNA-reparasjonen. Befolkningsstudier indikerer at kadmiumeksponering øker risikoen for kreft i lunger, urinblære, livmor og bryst.

Røyking

De svenske legene trekker fram økt kadmiumeksponering hos røykere som et ekstra argument for å ta i bruk kraftige virkemidler for å redusere tobakksbruken ytterligere.

Avløpsslam

Basert på ny forskning mener legene det bør gjøres så mye som mulig for å få redusert åkermarkenes innhold av kadmium. Den største tilførselen kommer fra luftnedfall, for eksempel forbrenning av fossilt brensel. Erfaringsmessig tar det tid å påvirke slike utslipp. Legene mener derfor det er viktig å begynne med umiddelbare tiltak som å forhindre spredning av kadmiumholdig avløpsslam på åkermarkene.

Kommersiell mineralgjødsel innholder 5 mg kadmium/kg fosfor, mens slam inneholder 30 mg kadmium/kg fosfor (tall fra 2009). I Sverige spres for tiden 20 prosent av avløpsslammet på åkermark, og mengden er antatt å øke. Legene påpeker at det finnes alternativer til å tilbakeføre fosfor til kretsløpet, for eksempel utvinning av fosfor fra asken etter forbrenning og biologisk rensing. Slikt brukes i noen land.

De svenske legene foreslår konkret å ta på alvor de store helserisikoene med kadmiuminnholdet i åkrene og umiddelbart stoppe og spre slam. Dette er et første steg i et omfattende program som trengs for å bremse økningen av kadmium i jordbruksområdene.

Kadmium

Kadmium er et grunnstoff. Det er et mykt, formbart, smibart og blåhvitt metall. Kadmium forekommer i naturen primært sammen med sink i malmer. Det har ingen anvendelse i stoffomsetning hos planter og dyr. Største produktområde er oppladbare nikkel-kadmium-batterier.

Norske forhold

Mengde produsert avløpsslam og den påfølgende disponeringen blir rapportert fra kommunene via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) til Statistisk sentralbyrå (SSB), som på dette grunnlaget utarbeider den aktuelle statistikken. I SSB-rapporten ”Kommunale avløp, ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2008. Gebyrer 2009” oppgis det at det ved renseanleggene ble produsert/gjenvunnet 101 000 tonn avløpsslam (tørrstoff) i 2008.2 Slammet ble disponert på følgende måte:

  • 58 700 tonn ble brukt til jordforbedring i landbruket
  • 15 600 tonn ble benyttet  på grøntarealer (parker mv)
  •  7 400 tonn ble levert til jordprodusenter
  • 0 000 tonn ble benyttet som toppdekke på avfallsfyllinger

Resten ble benyttet til ”andre formål” eller hadde ukjent disponering. Tallene viser at slamproblematikken er høyst aktuell også i Norge, og vi støtter helhjertet de svenske legenes forslag. Slutt å spre kadmiumholdig slam som gjødsel i landbruket!

Kilder

1. Fagerberg B, Hagström B, Eckerman I mfl. Medicinska skäl mot spridning av avloppsslam på åkermark. Läkartidningen 2010; 107: 564-5.

2.  Berge G, Mellem KB. Kommunale avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2008. Gebyrer 2009. Statistisk sentralbyrå: Rapport 2009/49 (ssb.no/emner/01/04/20/rapp_avlop/).

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen et svar