Forside > Arkiv > 2011 > Grusomme skytetragedier og antidepressiva

Grusomme skytetragedier og antidepressiva

Fagfolk har i flere år diskutert om bruk av antidepressiva og andre psykofarmaka kan bidra til vold og selvmord. Denne problemstillinga blir gjerne framhevet i forbindelse med grusomme og tilsynelatende umotiverte skytetragedier.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Også før sommerens skytetragedie på Utøya har vi de siste årene både i utlandet og i Norge opplevd flere tragiske tilfeller der personer med psykiske lidelser tilsynelatende umotivert har drept flere personer i dramatiske skyteepisoder.  Ulike fagfolk pleier å uttale seg om hvordan noen kan oppføre seg så grusomt, men i praksis legges det lokk over sakene når myndighetene og rettsvesenet skal undersøke dem nærmere. For å vurdere disse tragediene ville det vært ønskelig å få vite i hvilken grad pasientene ble behandlet med farmasøytiske medikamenter og i så fall hvilke, eventuelt når vedkommende hadde begynt med dem og om dosene var endret like før tragedien fant sted. Slike opplysninger kunne bidra til å sette fokus på årsaker til vold, etter som forskning har vist økt risiko for voldsatferd som følge av inntak av flere typer medikamenter, særlig antidepressiva (som ”lykkepiller”).

Tre britiske fagfolk analyserte i 2006 en rekke data og dokumenter om antidepressiva og vold.3 Deres viktigste funn var at det er økt relativ risiko for aggressiv atferd i forbindelse med behandling, selv om slike konsekvenser bare følger hos en liten gruppe av pasientene. Også tidligere studier har påvist dette, men dette var den første, uavhengige studien som tallfestet slike problemer. I følge forskerne kunne ingen andre studier sammenliknes med deres resultater. Dette underbygger et stort behov for forskning, all den tid slike skytetragedier fra tid til annen ryster oss.

Forskerne diskuterte også resultatene når det gjaldt følgene for rettsvesenet. Hvis antidepressiva i prinsippet kan utløse vold, mente de det alltid vil være behov for å avklare om en slik generell mulighet kan ha vært tilfellet. Forskerne påpekte også at klinikere bør være klar over slike problemstillinger, selv om alvorlig vold grunnet bruk av antidepressiva sannsynligvis er meget sjeldent.

En rekke eksempler viser at selektive serotoninreopptakshemmere er involvert i vold og skytetragedier. Her er noen fra USA11, ett fra Norge og ett fra Australia.

De såkalte Carr-barna på ti og 15 år drepte sin seks år eldre bror i Texas sommeren 2002 og gravla ham utendørs. Begge brukte ”lykkepillen” Seroxat.
Elizabeth Bush (14) skjøt en klassekamerat på sin katolske skole i Pennsylvania for en del år siden mens hun var under påvirkning av Seroxat.
Jarred Viktor (15) – en gutt fra California som aldri hadde vært i slåsskamp før – stakk sin bestemor 61 ganger med kniv bare fem dager etter at han hadde begynt med Seroxat.
En 15 år gammel gutt fra Tennessee skjøt og drepte sin far ti dager etter at han begynte med Seroxat. Deretter angrep han sin mor med en snøskuffe.
Chris Shannahan (15) fra Idaho drepte en kvinne i en butikk etter tre måneder på Seroxat.
En 12 år gammel gutt fra South Carolina skjøt sine besteforeldre mens de sov. Deretter satte han fyr på huset.
I New Jersey inviterte i 1997 Nick Mansies (15) en liten gutt (6) inn i sitt hjem da han ringte på for å selge kjeks. Under påvirkning av Seroxat voldtok og slo Nick gutten til døde. Senere drepte en ti år gammel gutt fra New Jersey en tre år gammel gutt på liknende måte.
På en videregående skole i Littleton, Colorado, skjøt to skolegutter, Eric Harris og Dylan Klebold, i 1999 vilt om seg og drepte 13 og såret 21 medelever direkte, mens tre ble skadd da de forsøkte å unnslippe. Dette er en av de mest kjente og omfattende massakrene fra USA. Begge gjerningsmennene begikk selvmord etter tragedien. Harris brukte ”lykkepillen” Fevarin da tragedien skjedde og hadde fått økt dosen like før.

Rettssak i Norge
En 42 år gammel pasient på ”lykkepillen” Cipramil fikk i 1997 sterkt redusert straff etter å ha forsøkt å ta livet av en sykepleier med den begrunnelse at han var i en såkalt ”Cipramil-rus”. Høsten 1995 hadde han blitt behandlet med Fevarin, som han sluttet å bruke etter flere ganger å ha mistet selvkontrollen og gjort uvanlige ting.
Da drapsforsøket inntraff, var mannen innlagt for behandling av depresjon på psykiatrisk avdeling på et sykehjem på Østlandet. En kveld han ikke fikk sove, ble han irritert og gikk ut på gangen. Mannen kjørte en kjøkkentralle med dekketøy i veggen så det knuste, og deretter løp han etter en sykepleier som flyktet nedover gangen. Han tok henne igjen og grep tak og ristet henne. I et forsøk på å vri seg unna og rømme falt hun på gulvet. Mannen forsøkte så å kvele sykepleieren, men hun ble reddet av folk som kom til unnsetning. Vitnene beskrev hendelsen som helt uforenlig med mannens normale væremåte. På denne tiden var han også uvanlig oppstemt. Etter å ha sluttet med Cipramil var han tilbake i sitt vante, depressive stemningsleie. Retten la til grunn at det var de antidepressive midlene som hadde gjort ham så oppstemt, gitt ham søvnproblemer og gjort ham aktiv og til dels aggressiv og at dette var en klar medvirkende årsak til hendelsen på sykehjemmet. Mannen fikk 21 dagers betinget fengsel og en prøvetid på 2 år.12

Frikjent i australsk høyesterett
Høsten 1999 drepte 74 år gamle David Hawkins sin kone og forsøkte deretter å ta sitt eget liv. Mannen brukte en ”lykkepille”, noe som ble vektlagt i etterfølgende rettssaker mot ham. I en tidligere rettssak ble Hawkins dømt for forsettlig i stedet for overlagt drap på grunn av medikamentet. I australsk høyesterett gikk han fri. Den australske høyesterettsdommen vakte oppsikt verden over.13,14,15 

Også andre årsaker

En rekke andre, lite påaktede faktorer kan være årsak til umotivert vold. Det dreier seg om alt fra forgiftning på grunn av tungmetaller til faktorer i kostholdet. Dette er også et emne man burde få mer fram i lyset, ikke minst forskningsmessig, både for å forstå tilsynelatende umotivert og dramatisk voldsatferd, men enda viktigere: for å kunne forebygge slike tragedier.

Sentral bok

Boka Side effects: a prosecutor, a whistleblower, and a bestselling antidepressant on trial (2008)6 fokuserer på snusk, betalte forskere og bivirkninger av psykiatriske medikamenter som brukes i behandlingen av depresjon (SSRI; såkalte lykkepiller), primært selvmordsrisiko, men også volds-tendenser og selvskading. I boka rulles det opp hvordan disse bivirkningene etter hvert så dagens lys i USA takket være noen iherdige enkeltpersoner, og på tross av farmaindustriens kamp for å holde informasjon om disse bivirkningene hemmelige. Boka er skrevet av psykisk helsereporter i den amerikanske avisen Boston Globe, Alison Bass. 

Årsaksrettet terapi

Syntetiske medikamenter kan i en periode dempe ubehagelige symptomer, men de løser ingen underliggende problemer.4 Psykiske lidelser har vært behandlet med kosttilskudd (ortomolekylært) i nærmere 60 år med gode resultater.5 Ortomolekylære behandlere bruker kjemiske psykofarmaka bare i nødsfall og oppnår ofte langt bedre resultater enn konvensjonelle psykiatere ved hjelp av optimal ernæring, kosttilskudd og samtaleterapi.

Selektiv serotoninreopptakshemmer

Dette er en gruppe antidepressiva som opprettholder nivået av signalstoffet serotonin i hjernen ved å hindre at de kan tas opp fra mellomrommet mellom to nerver og omdannes til andre stoffer (SSRI). Tilnavnet ”lykkepiller” er åpenbart et misvisende uttrykk. Pillen gjør en ikke lykkelig, men brukes fordi mange mener den kan bidra til å holde en depresjon i sjakk. Dette er imidlertid omdiskutert.7,8,9 For øvrig er det misvisende å kalle disse preparatene selektive ettersom de også påvirker nivåene av dopamin.10 

 

Les også:

Vold som bivirkning av medikamenter

 

Kilder:

1.  Moore TJ, Glenmullen J, Furberg CD. Prescription drugs associated with reports of violence towards others. PLoS One 2010; 5 (12): e15337.

2.  Tang TZ, DeRubeis RJ, Hollon SD mfl. Personality change during depression treatment: a placebo-controlled trial. Arch Gen Psychiatry 2009; 66: 1322-30.

3.  Healy D, Herxheimer A, Menkes DB. Antidepressants and violence: problems at the interface of medicine and law. PLoS Medicine 2006; 3 (9): e372.

4.  Glenmullen J. Prozac backlash. Overcoming the dangers of Prozac. Zoloft, Paxil, and other antidepressants with safe, effective alternatives. New York: Simon & Schuster, 2000.

5.  Hoffer A. Adventures in psychiatry. The scientific memoirs of Dr. Abram Hoffer. Caledon, Canada: KOS Publishing Inc., 2005.

6.  Bass A. Side effects: a prosecutor, a whistleblower, and a bestselling antidepressant on trial. Chapel Hill, NC: Algonquin Books of Chapel Hill, 2008.

7.  Kirsch I, Deacon BJ, Huedo-Medina TB mfl. Initial severity and antidepressant benefits: a meta-analysis of data submitted to the Food and Drug Administration. PLoS Medicine 2008; 5 (2): e45.

8.  Barbui C, Furukawa TA, Cipriani A. Effectiveness of paroxetine in the treatment of acute major depression in adults: a systematic re-examination of published and unpublished data from randomized trials. CMAJ 2008; 178: 296-305.

9.  Moncrieff J. The myth of the chemical cure: a critique of psychiatric drug treatment. Hampshire, UK: Palgrave Macmillan, 2008.

10.  Arya DK. Extrapyramidal symptoms with selective serotonin reuptake inhibitors. The British Journal of Psychiatry 1994; 165: 728-33.

11.  Tracy AB. UK and Ireland’s ban of Paxil in under 18’s causes FDA to review drug with possible similar Pazil ban in US. Press release 2003 (www.mombu.com/medicine/medicine/t-uk-and-irelands-ban-of-paxil-in-under-18s-causes-fda-to-review-drug-863782-last.html).

12.  Dom fra Nedre Romerike herredsrett av 21. november 1997 (sak nr. 96-01654 M).

13.  New South Wales Supreme Court – Regina v Hawkins [2001] NSWSC 420 (www.lawlink.nsw.gov.au).

14.  Jackson A. Drug turned loving man into a killer, says judge. The Sydney Morning Herald 25.05.2001 (www.antidepressantsfacts.com/David-John-Hawkins.htm).

15.  Molstad K. Drepte kona i lykkepillerus frikjent. Aftenposten 28.05.2001.

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen et svar