Skip to main content

Diett og kosttilskudd ved godartet brystsykdom

Godartede brystsykdommer kan påvirkes med kostholdet og ulike kosttilskudd. Her diskuteres noen funn fra studier publisert i konvensjonelle tidsskrifter. Noen av dem er kontroversielle, ikke minst påstanden om at lite fett er gunstig.

Tekst Melvyn R. Werbach    Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski    Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Ernæringsmedisin»]Werbach diskuterer hvorvidt antioksidanter forhindrer utviklingen av grå stær og finner gode holdepunkter for at kosttilskudd kan ha effekt. I mange publiserte studier er imidlertid dosene for lave til at de kan forventes å ha store virkninger. Mer forskning trengs for å finne riktige doser og kombinasjoner av næringsstoffer.[/gdlr_box_icon]

Betydningen av fett

I en israelsk studie ble det funnet samvariasjon mellom andelen kalorier fra fett og risikoen for godartet brystsykdom1 (se faktaramme). En undersøkelse fra India viste tilsvarende. Der fikk 121 pasienter med godartet brystsykdom i 3-39 måneder et kosthold hvor mindre enn 15 % av energien kom fra fett. Av disse opplevde 70 % mindre smerter, 64 % fikk færre klumper, og 80 % fikk mindre utflod fra brystene.

En kontrollert undersøkelse av kvinner med brystsykdom innbar å redusere inntaket av fett i kosten til 15 % av total energi.2 Intervensjonsgruppa opplevde en signifikant reduksjon i premenstruell ømhet og opphovning.

Totalt fettinntak er trolig ikke så viktig som hva slags fett som inntas. En måling av fettsyrerprofilen hos kvinner med cyster eller andre uregelmessigheter i brystene viste unormale fettsyreprofiler, dvs. at andelen mettede fettsyrer var økt på bekostning av andelen essensielle fettsyrer. Tilskudd med nattlysolje normaliserte fettsyreprofilen, men ga ikke nødvendigvis klinisk respons.3

I en annen tilbakeskuende (retrospektiv) undersøkelse ble det ikke funnet noen sammenheng mellom totalt fettinntak i ungdommen og senere forekomst av godartet brystsykdom, men det ble funnet positiv sammenheng for inntak både av (mettet) animalsk fett og enumettet fett. Dessuten fant man omvendt sammenheng (beskyttende effekt) med inntaket av vegetabilsk fett.

De nevnte resultatene ble bekreftet i Nurses’ Health Study II (NHS II), som imidlertid ikke fant noen sammenheng mellom forekomsten av godartet brystsykdom og økende fettinntak.4 Derimot viste studien at et økt inntak av vegetabilsk fett, vitamin E og fiber var assosiert med en signifikant reduksjon i forekomsten av atypisk, godartet brystsykdom med spredning.

Unngå metylxantiner

Godartet brystsykdom er funnet å være positivt korrelert med både koffein og total mengde inntatt metylxantin. Det kan være gunstig å unngå metylxantiner, som finnes i kaffe, sjokolade, noen typer te og coladrikker, selv om noen studier ikke har funnet noen sammenheng med godartet brystsykdom, og total avholdenhet fra slike kilder kan være nødvendig.

LES OGSÅ  Vitamin E mot lungebetennelse

I 2008 ble en studie basert på data fra mer enn 38.000 kvinner i alderen 45 år og oppover publisert. De var fulgt opp gjennomsnittlig i 10 år. Studien viste at det for kvinner med godartet brystsykdom var en grensesignifikant positiv assosiasjon med brystkreftrisiko for de 20 prosentene som hadde høyest inntak av kaffe (minst 4 kopper per dag).5

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Definisjoner»]Godartet brystsykdom
– alle slags endringer av cellene i brystene, slik som cyster, kuler eller uregelmessigheter, og som ikke er begynnelsen på kreft.
Fibrocystisk brystsykdom
– vanligvis en godartet tilstand med hovne, ømme bryster med eller uten klumper.
Godartet kul
– forekommer både i brystenes kjertelvev, i fett- og bindevev. Årsaken er at brystene kan samle opp væske og hovne opp før menstruasjonen. Hvis kjertlene ikke helt tømmer væsken etter menstruasjonen, kan man kjenne små kuler. De fleste oppdages av kvinner selv, andre av lege. Stort sett er de ufarlige og fører ikke til kreft.
Fibroadenomatose
– en godartet, svulstliknende og hyppig forekommende forandring i brystkjertlene. Finnes hos nesten halvparten av alle kvinner i fruktbar alder og skyldes manglende balanse i produksjonen av østrogener.
Metylxantin
– purinbase som finnes i vev og blod og som kan omdannes til urinsyre ved hjelp av enzymet xantin oksidase. Derivater av xantiner kalles alkaloider, en stoffgruppe som kan omdannes til koffein og over 80 andre molekyler bl.a. inkludert stryknin, nikotin, kokain, morfin, meskalin, adrenalin og noradrenalin.
Nurses’ Health Study II (Sykepleiernes helsestudie)
– Studiepopulasjonen består av 29 494 kvinner i alderen 33-53 år som i 1998 besvarte et detaljert spørreskjema om deres kosthold i ungdommen og senere med regelmessige mellomrom.[/gdlr_box_icon]

Vitamin A

I den store Nurses’ Health Study II ble risikoen for godartet brystsykdom med spredning funnet å være omvendt assosiert med totalt inntak av vitamin A, men ikke med retinol alene.

Tre måneder etter at 12 kvinner med moderat til alvorlige brystsmerter ikke hadde respondert på milde smertedempende midler eller koffeinkutt, fikk de et tilskudd på 150 000 i.e. vitamin A daglig. Ni av dem fikk mye mindre smerter, og hos fem ble klumpene i brystene minst 50 % mindre. Tre av pasientene stanset terapien eller avbrøt på grunn av bivirkninger som forsvant fullstendig. Ved oppfølging åtte måneder senere nøt pasientene fortsatt godt av behandlingen.

Eldre data antyder at effekten av vitamin A-tilskudd hovedsakelig gjelder kvinner med godartet spredning. Resultater fra denne senere undersøkelsen, som fant en enda lavere risiko for kvinner som regelmessig spiste grønne grønnsaker, antyder at en mye lavere dose vitamin A kan være tilstrekkelig, selv om denne hypotesen ikke er testet i prospektive studier.

På grunn av potensiell giftighet bør vitamin A kun gis i samråd med lege og der hvor annen behandling har vist seg utilstrekkelig.

Vitamin E

Inntak av vitamin E er vist å ha omvendt sammenheng med risikoen for godartet brystsykdom, selv om studier gir et blandet inntrykk. Tidligere studier, inkludert flere godt kontrollerte, fant at de fleste kvinnene hadde nytte av vitamin E. Senere studier har imidlertid gitt negative resultater. Det betyr at effekten av vitamin E er usikker.

LES OGSÅ  Mikronæringsstoffer – smått, men godt

Jod

Eldre rotter som ble utsatt for jodmangel, utviklet klumper i brystene som histologisk minner om fibrøse cyster som utvikles hos mennesker. Dess-uten har studier vist at innholdet av jod i ondartede svulster i brystene var signifikant lavere enn i brystvev fjernt fra svulstene, og disse var igjen lavere enn de var ved godartede svulster. Slike funn antyder at forstyrrelser i opptaket av jod kan bidra til at normalt brystvev kan føre til godartet brystsykdom som noen ganger kan utvikles videre til kreft.

Tilskudd med uorganisk jodid eller jod bundet til kasein (jodkaseinat) er funnet effektivt under kontrollerte betingelser i å behandle symptomer på fibrocystisk brystsykdom, hvor så mange som 90 % av pasientene opplever symptomfrihet.

Den vanlige dosen med Lugols jodløsning (95 % natriumjodid og 5 % jod) er på 2-10 dråper per dag, avhengig av kroppsvekt og sykdommens alvorlighetsgrad. Bivirkningene inkluderer noen ganger endringer i skjoldkjertelhormoner, akne og symptomer på jodforgiftning. Selv om symptomene kan forsvinne, forblir fibrosen – som hvis betydelig, kan ha et potensial til å utvikle seg til et forstadium til kreft.

Eksperimenter med elementært jod (I2) i doser på 70-90 µg/kg kroppsvekt antyder at denne formen kan være andre overlegen fordi det ikke bare demper smerter etter typisk 2-8 uker, men også gradvis løser opp arrdannelser (fibroser). Man bør alltid fortsette med tilskudd av jod hvis det viser seg å effektivt, for i motsatt fall er sannsynligheten for at sykdommen kommer tilbake hele 90 % innen ni måneder. 

 

Kommentar av ansvarlig redaktør
Flere studier gjør at noen av Werbachs konklusjoner bør modereres. Blant annet er ikke fett funnet å være årsak til brystsykdom, men et høyt inntak av høyglykemiske karbohydrater er funnet å øke risikoen for brystkreft.6,7,8,9 Slike funn er i tråd med hva man kan forvente seg dersom man har et evolusjonært utgangspunkt. Heller ikke mettede fettsyrer, enten de kommer fra animalia eller planter, er funnet å være årsak til kreft, noe som også ville vært ulogisk, sett i lys av at menneskets forgjengere har spist så mye fett de kunne få tak i.
Vi leste undersøkelsen til Boyd mfl.2, som fant at en reduksjon i fettinntaket til 15 % av energien ga mindre plager. Studien viste ikke at fettreduksjon var årsaken og forsøkte heller ikke å forklare resultatene. Kontrollgruppa spiste mindre og gikk ned 2,1 kg i vekt, dvs. de fikk i seg gjennomsnittlig vel 80 kcal/d fra kroppsfett og spiste mat med lavere glykemisk indeks. Disse faktorene må ha redusert blodsukkerstigningen og senket insulinnivået etter måltidene, noe som kan forklare bedringen til intervensjonsgruppa.10
En større undersøkelse indikerer at karbohydrater med høy glykemisk indeks øker risikoen for brystkreft blant kvinner etter overgangsalderen.11 Dette virker logisk fordi et høyt insulinnivå stimulerer dannelsen og veksten av både god- og ondartet brystsykdom. Dette er vist blant annet hos diabetikere, som har økt forekomst av flere kreftformer, inkludert brystkreft.
Det er også galt å karakterisere animalsk fett som mettet, siden det som regel inneholder omkring 50 % enumettede i tillegg til noen prosent flerumettede fettsyrer.
Epidemiologiske undersøkelser bruker gjerne spørreskjemaer for å kartlegge kostholdet. Mange husker feil, noen gjør bevisste feil, og ulikheter i kostholdet kan innebære mange forskjellige faktorer. Derfor kan ikke slike studier bevise årsaksforhold, bare finne hypoteser som kan testes i kontrollerte forsøk.
Mange studier som registrerer inntak av fett, skiller ikke mellom ulike fettsyrer eller andelen syntetiske transfettsyrer. Sistnevnte er vist å bidra til flere kreftformer og til hjerte- og karsykdom.

LES OGSÅ  Jod: Glemt næringsstoff kan gjøre barna dine smartere

Kilder:

1.  Lubin F, Wax Y, Ron E mfl. Nutritional factors associated with benign breast disease etiology: a case-control study. American Journal of Clinical Nutrition 1989; 60: 551-6.

2.  Boyd NF mfl. Effect of a low-fat high-carbohydrate diet on symptoms of cyclical mastopathy. Lancet 1988; 88: 128-32.

3.  Gateley CA mfl. Plasma fatty acid profiles in benign breast disorders. British Journal of Surgery 1992; 79: 407-9.

4.  Baer HJ, Schnitt SJ, Connolly JL mfl. Adolescent diet and incidence of proliferative benign breast disease. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 2003; 12: 1159-67.

5.  Ishitani K mfl. Caffeine consumption and the risk of breast cancer in a large prospective cohort of women. Arhives of Internal Medicine 2008; 168: 2022-31.

6.  Romieu I, Lazcano-Ponce E, Sanchez-Zamorano LM mfl. Carbohydrates and the risk of breast cancer among Mexican women. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 2004; 13: 1283-9.

7.  Seely S, Horrobin DF. Diet and breast cancer: The possible connection with sugar consumption. Medical Hypotheses 1983; 11: 319-27.

8.  Sieri S, Pala V, Brighenti F mfl. Dietary glycemic index, glycemic load, and the risk of breast cancer in an Italian prospective cohort study. American Journal of Clinical Nutrition 2007; 86: 1160-6.

9.  Silvera SAN, Jain M, Howe GR mfl. Dietary carbohydrates and breast cancer risk: a prospective study of the roles of overall glycemic index and glycemic control. International Journal of Cancer 2005; 114: 653-8.

10.  Cordain L, Eades MR, Eades MD. Hyperinsulenimic diseases of civilization: more than just Syndrome X. Comparative Biochemistry and Physiology Part A 2003; 136: 95-112.

11.  Silvera SAN, Jain M, Howe GR mfl. Dietary carbohydrates and breast cancer risk: A prospective study of the roles of overall glycemic index and glycemic load. International Journal of Cancer 2005: 114: 653-8.

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner